På tide med en endelig beslutning!


av Arnfinn Førsund, Hordalandsdiagonalen

Om noen få dager er det tre år siden Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på Veikonferansen i Bergen sa at det ikke var hensiktsmessig å satse på fem traseer mellom Vestlandet og Østlandet.

– Vi vil sørge for at én av disse blir foretrukket – vi må ha én hovedtrasé. Nå skal det i første omgang utredes, sa samferdselsministeren.

Det ble etter kort tid besluttet å utrede fire mulige traseer: E134 Haukeli, Rv7 Hardangervidda, Rv52 Hemsedalsfjellet og E16 Filefjell.
Målsetningen var å velge to av disse som fremtidige stamveier mellom øst og vest.

Den 15. januar 2015 la Statens vegvesen frem sin Utredning om forbindelser mellom Vestlandet og Østlandet. Vegvesenets anbefaling var:

  1. Hovedtrasé: E134 over Haukeli med «arm til Bergen»
  2. Den andre prioriterte traseen: Rv52 Hemsedal med «arm til Ålesund»

Den faglige anbefalingen var krystallklar. Her burde trasédebatten vært avgjort. Våre politikere burde ha vedtatt Vegvesenets soleklare anbefalinger og sørget for at ny NTP reflekterte denne prioriteringen av prosjektene.

En femtedel av prislappen

Total­løsningen for kombinasjonen E134 med «arm til Bergen» og Rv52 var kostnadsberegnet til like under 80 milliarder, noe som bare er 1/5 av dagens kalkyle for fergefri E39 Kristiansand–Trondheim. Det er markante forskjeller på mer enn prislappene. Ved å investere 80 milliarder vil Norge sitte igjen med flere titals milliarder i positiv samfunnsøkonomisk nytteverdi ut over investeringene; nøyaktig hvor stor denne gevinsten er, er det riktignok noe ulike meninger om.

Tilleggsgevinst

Merk også at Øst–Vest-traseene er utregnet hver for seg. Dersom vi summerer investeringer og samfunnsnytte på de ulike alternativene, havner vi på 20 milliarder i positiv samfunnsnytte. Realiteten er imidlertid at flere av prosjektene overlapper hverandre. For eksempel bygges strekningen Oslo–Odda kun én gang, selv om Norge da får ny E134 med både «arm til Bergen» og Haugesund. Det samme gjelder for Oslo–Lærdal og Rv52, med både «arm til Ålesund» og Bergen. Dermed fordeles investeringskostnadene på fellesstrekningen på de to delprosjektene.

Dette er årsaken til at den totale, positive samfunnsnytten vil overstige hele 50 milliarder kroner. Denne formidable gevinsten har ikke AS Norge råd til å si nei til!

Kartet viser klart og tydelig at dette er den rette løsningen for hele Sør-Norge.

Omkamp – med samme konklusjon

Men istedenfor å vedta dette presterte Regjeringen i desember 2015 å utsette utredningen av den mest samfunnsnyttige strekningen, nemlig Bergen–Odda, stikk i strid med anbefalingene fra Statens vegvesen. Vi kan stille spørsmål om hvorfor.

Regjeringen vraket E16 Filefjell og ba om en ny utredning på strekningen Gol–Voss for å få et utvidet beslutningsgrunnlag for valget av Rv52 eller Rv7 som stamvei nr. 2. Selv om utrederne fikk ordre om å se på Gol–Voss uten å ta hensyn til de to mest lønnsomme prosjektene – nemlig «armen til Bergen» og «armen til Ålesund» – var resultatet også denne gangen krystallklart. Vegvesenet understreket i sin konklusjon av 1. september 2016 at Rv52 måtte foretrekkes foran Rv7. Akkurat som i Øst–Vest-utredningen!

Vegvesenets anbefalinger ble sendt på høring, samtidig som Samferdselsdepartementet bestilte KS1 (kvalitetsikring) på strekningen Gol–Voss.

KS1-rapporten og flertallet av høringene støttet opp om Vegvesenets anbefalinger gitt i januar 2017, med ett lite unntak: «Armen til Bergen» anbefales utredet før valg av trase nr. 2. Denne konklusjonen er noe underlig fordi rapporten gjør det tydelig at Rv52 klart er å foretrekke foran Rv7.

Flere sentrale politikere har gått svært langt i å si at en slik utsettelse av beslutningen om stamvei nr. 2 ikke kommer på tale, noe vi er 100 prosent enig i. Alt tyder nå på at regjeringen kunngjør sin anbefaling før påske, da den legger frem forslag til ny NTP.

Andre politikere har antydet at de ønsker å utsette utredning av «arm til Bergen», noe vi og et samlet norsk næringsliv er fundamentalt uenige i. Vi krever en utredning omgående!

Vi har tapt to år

Nå har AS Norge kastet bort to år med tilleggsutredninger, noe som nødvendigvis fører til to år forsinkelser i byggingen av de fremtidsrettede veiene som Næringslivet skriker etter for å kunne utvikle seg. De nye utredningene kom til nøyaktig samme konklusjon som Vegvesenet la frem allerede i januar 2015.

Disse to årene skulle heller vært brukt til å vurdere hvordan vi best kan kombinere Fergefri E39 (som allerede er vedtatt) med Øst–Vest-traseene E134 og Rv52. Jeg er overbevist om at samfunnsnytten ved å koble og kombinere disse veiprosjektene vil være enorm – forutsatt at man velger de optimale traseene. For eksempel kan det spares flere titalls milliarder kroner ved å se E39 Stord–Bergen og Odda–Bergen («armen til Bergen» fra E134) i sammenheng. De samme forholdene gjelder nord for Bergen ved kobling av E39 til Rv52 og Rv5.

Sats på sikker teknologi!

Vi vet også at E39 har enorme teknologiske utfordringer i form av fjordkryssinger – prosjekter som det vil ta mange år å utvikle.

Det er betimelig å spørre: Hvorfor ikke nå bruke 80 milliarder på en hurtig utbygging av stamveiene mellom Vestlandet og Østlandet? Disse veisystemene er basert på kjent teknologi, hvilket betyr at Vegvesenet har utregnet en pålitelig prislapp. Utbyggen av en fullverdig E134 og Rv52 bør skje nå, mens man utvikler den krevende teknologien til E39.

Prislappen er på rundt 80 milliarder (som sagt kun en femtedel av kostnaden av fergefri E39), men vi oppnår en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 20–50 milliarder kroner. Enhver oppegående investor ville sagt: «Sett i gang så fort som mulig!»

Gevinsten må være hovedfokus

Vi må slutte å ha et ensidig fokus på hvor mye det koster. Vi må se på hva vi faktisk tjener på å bygge ut disse veiene – og nettogevinsten er enorm! AS Norge må se på dette som en forskuttering, en investering i samfunnets og næringslivets fremtid.

Jeg har derfor en klar anbefaling til våre politikere, som først skal innstille NTP ved Regjeringen, og så vedta planen i Stortinget: Bestem dere nå, én gang for alle, at den fremtidige stamveiløsningen mellom Østlandet og Vestlandet må bli E134 til Haugesund og Bergen samt Rv52 til Bergen og Ålesund.

Nå må debatten avsluttes. Vi har for lengst fått alle fakta på bordet. Konklusjonene fra Utredning om forbindelser mellom Vestlandet og Østlandet, KVU Gol–Voss, KVU Gvammen–Vågsli og KS1-rapportene (kvalitetssikringen) er samstemte.

Må inn i første NTP-periode

Sørg for å utrede «arm til Bergen» (Odda–Bergen) så fort som mulig, slik at vi får de siste detaljene på plass. Sett i gang med investeringene! Planene for Seljestad–Røldal er allerede klare og må i tas med i første NTP-periode. Det er også mange andre delprosjekter som er klare for NTP, både når det gjelder E134 og Rv52 – med «armene». Dette må understrekes i praksis ved å få disse inn i NTP. Og i denne første NTP-perioden er det viktig å sette i gang med en sammenhengende planlegging av begge stamveiene.

Det er mer enn nok av utredninger nå. Ingen flere omkamper! Næringslivet har ikke råd til mer krangling og utsettelse. Bruk midlene til å bygge veiene som Norge trenger!