Av: Torbjørn Leidal


 

 

Alle departement bør ha et eget nærings- og interessepolitisk mottak der næringspolitiske problemer kan få rask og riktig diagnose, henvisning til korrekt avdeling samt en behandlingsgaranti.

En systematisk, rask, forutsigbar og relevant behandling av næringspolitiske spørsmål kan gi likebehandling og redusere behovet for å kjøpe eksterne konsulenttjenester. Et slikt mottak i departementene vil også redusere verdien av bekjentskap. Hvis henvendelsen blir journalført i åpent register med direkte kopi til relevant stortingskomite, tilsyn eller direktorat, vil problemsaken bli sikret nødvendig oppmerksomhet og ikke bortglemt i bunken med møteforespørsler hos en travel statssekretær.

I dag er ofte kritisk suksessfaktor for å nå frem med en sak kombinasjon bestående av tilfeldigheter, bekjentskap og betalingsevne. Tilfeldigheter ved at ikke andre mindre viktige, men mer tabloide saker stjeler oppmerksomheten i media (nyhetsbilde) og derved Stortinget. Bekjentskap hos beslutningstagere/styrende politikere gir ofte raskere møter og mulighet til å presentere saken direkte. Betalingsevne gir mulighet til å kjøpe konsulenttimer hos noen-som-kjenner-noen samt mulighet til å kjøpe rapporter som underbygger de oppfatningene og løsningene man ønsker. Resultatet er at tabloide og lettfattelige problem ofte kan få større gjennomslag og raskere løsning enn mer vesentlige, kompliserte og ”tungsolgte” saker.

Stortingets høringer til Statsbudsjettet hver høst er en god mulighet til å presentere problemer og ønsker. Derimot kan fire minutter og tretti sekunder og en-sides manus ofte bli for knapt for en sliten komite som har sittet i 10 timer og lyttet til landets begredeligheter. Arendals uka er et glimrende tiltak som får god dekning i media og oppmerksomhet blant beslutningstagerne. Men de komplekse og mindre lettsolgte sakene kan falle gjennom også der. Og så skjer det også ting utenfor de næringspolitiske høytidene Statsbudsjettet, revidert og tidligere nevnte Arendals uke.

Ulike departement kan hevde at de har etablert system for henvendelser fra næringer som har havnet ”i uløkka” . Næringspolitiske foreninger og deres representanter vil sannsynligvis være noe uenig i at dette fungerer svært godt. Det kan derfor være grunn til å vurdere næringspolitisk akuttmottak for å gi alle lik tilgang til beslutningstakere?