Av Kristin Vinje, stortingsrepresentant og nestleder i Oslo Høyre

Hvis vi skal bygge ny industri i Norge kan vi ikke, som Arbeiderpartiet nå gjør, øke skatteregningen på norske arbeidsplasser med flere milliarder kroner.

Det er flott at Arbeiderpartiet endelig vurderer å gi de som bidrar til å etablere arbeidsplasser skattelette. Spørsmålet er hvorfor det kun er nyetablerte gründere som skal få skattelette? Hvorfor skal etablerte eiere pålegges en særegen skatt, en særnorsk formuesskatt, på arbeidende kapital? Vi vet at mange gründere får problemer med å vokse på grunn av verdiberegning når formuesskatten skal beregnes. Er det så vanskelig å forstå? Eller vil Arbeiderpartiet ut fra ideologi kun ha statlig og utenlandsk eierskap i Norge, ikke private norske eiere?

Mange bedrifter står overfor store endringer som følge av teknologiske og markedsmessige trender, og automatisering og digitalisering vil forandre måten vi jobber på. I den kommende industrimeldingen, som regjeringen presenterer om kort tid, vil vi få en ny debatt om hvordan næringspolitikken skal bidra til å fremme god omstillingsevne, økt bærekraft og fortsatt høy konkurransekraft i norsk industri. En sentral problemstilling er i hvilken grad bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer kan håndtere og utnytte de varslede endringene i et langsiktig perspektiv.

For å fremme næringsutvikling må skattesystemet stimulere, og rammevilkår for utdanning og forskning må være de beste. Regjeringen har investert tungt og målrettet på forskning og høyere utdanning. Det er gjort flere strukturelle grep for å styrke fagmiljøene og konsentrere innsatsen, og gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det etablert en langsiktighet i politikken for høyere utdanning og forskning. Langtidsplanen er fulgt opp med friske midler gjennom alle budsjetter, og i statsbudsjettet for 2017 bevilges det nærmere 2,8 mrd kroner mer bare til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen. Regjeringen har satset på gründere fra dag én, blant annet gjennom en egen gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser.

Vi har til sammen gitt skatte- og avgiftslettelser for om lag 25 mrd kroner. Vi har blant annet redusert formuesskatten for å frigi kapital til investeringer i næringslivet. Dette er endringer som fremmer nyskaping og vekst. Samtidig har vi styrket investeringene i samferdsel kraftig. Dette legger til rette for aktivitet og omstilling i norsk næringsliv.

Hva vet vi så om hva som skal til for at innovasjon skal lede til nye produkter som kan selges i et marked, og skape nye arbeidsplasser? Dette er spørsmålet et av USAs beste universitet stilte seg i 2011. I 2013 publiserte MIT resultatet av forskningen om hva som er nøkkelen til suksess når det gjelder innovasjon. Prosjektet ble kalt «Making in America». Rapporten beskriver at vellykket og vedvarende innovasjon skjer i et samspill mellom bedrifter, konkurrenter, bransjeforeninger, leverandører, forskere, skole og universiteter. Rapporten fra MIT viser at den gradvise utflagging av industri og arbeidsplasser i USA har skapt store hull i dette «industrielle økosystemet», og dermed gjort det vanskeligere å sette nye ideer ut i produksjon. En slik utvikling har også skjedd i Norge, der produksjon har blitt flyttet til lavkostland. I dag jobber stadig færre i industrien, og desto flere har sitt arbeid i offentlig sektor. Skattesystemet, der det å eie produksjonsmidler straffes, og der eiendomsspekulasjon premieres, har forsterket det presset bedrifter har hatt for å flytte produksjon til andre land. Det har også medført at industribedrifter blir solgt til utenlandske eiere, som jo ikke må betale formuesskatt på sitt eierskap av norske industribedrifter.

Det er et paradoks at Arbeiderpartiet, som er så opptatt av å beholde statlige bedrifter på norske hender, ikke viser det samme engasjementet for å bevare norske privateide bedrifter på norske hender. Hvorfor skal vi ha et skattesystem som straffer norske eiere fremfor utenlandske? Formuesskatt på arbeidende kapital tapper næringslivet for langsiktig kapital.

Det verste med formuesskatten er at eiere av industribedrifter som har sin formue knyttet opp til bedrifter, må tappe bedriften for å betale formuesskatt, uavhengig av hvordan resultatet i bedriften er. Dermed er den enda mer krevende for norsk næringsliv enn selskapsskatten, en skatt som kun betales når bedriften går med overskudd. For mange små bedrifter er dette penger som heller kunne gått til å ansette en produktutvikler, eller investert i en ny maskin.

I en årlig undersøkelse gjort av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra flere fagforeninger, uttalte hele 45 % av de spurte at de opplever at arbeidslivet går i en mer autoritær retning. De som imidlertid kommer best ut er norskeide private bedrifter. Hvorfor ønsker da Arbeiderpartiet å ramme nettopp norskeide private eiere gjennom en særnorsk skatt som kun rammer norskeide private eiere? De favoriserer statlig og utenlandsk eierskap! Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare dette overfor sine velgere?

Når Høyre arbeider for å gi bedre rammevilkår for norske private eiere så dreier det seg om å legge til rette for å skape verdier for å sikre det norske velferdssystemet. Det dreier det seg om å ha et næringsvennlig skattesystem, og det dreier seg om å investere tungt og målrettet i utdanning, forskning og innovasjon. I tillegg erkjenner vi at lokale eiere som gir sine ansatte tillitt og medbestemmelse på egen arbeidsplass også tjener norske arbeidstakere.