REPLIKK: -LAVERE FORMUESKATT GIR MINDRE TIL VELFERD


Av: Peter Ørebech

Replikk til Kristin Vinjes kronikk, Vi må heie frem verdiskaperne, som du kan lese her.


Høyre vil fjerne formueskatten for å skape verdier som kan sikre det norske velferdssystemet Det er vanskelig å se hvordan mindre penger i statskassen kan føre til mer velferd. I en kronikk i Næringspolitikk.no, spør Høyres Kristin Vinje hvorfor eiere skal pålegges en særegen formueskatt på arbeidende kapital. Spørsmålet er, som kjent, retorisk. Høyres mål er å redusere formueskatten på arbeidende kapital, og på sikt fase den helt ut. (Innst. 273 S (2015–2016) Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for omstilling og vekst s. 25).

Vinje gjentar Høyres mantra om at skatte- og avgiftslettelser frigir kapital til investeringer i næringslivet. Frigi kapital, ja vel, men Høyre har intet gjort for å garantere at dette resulterer i investeringer i norsk næringsliv. Dette er i beste fall usikkert fordi det ikke er noen statistisk signifikant sammenheng mellom redusert formuesskatt og investeringer i norsk næringsliv. I januar meldte Nettavisen for eksempel at den norske skatteflyktningen John Fredriksen har en avkastning fra oppdrettsgiganten på 21. milliarder kroner. Disse aksjegevinster beskattes ikke i Norge, men i skatteparadiser. Derimot betalte Fredriksen 24.150 kroner i eiendomsskatt til Kvænangen i 2015, ifølge Gunnar Grytås i Ottar nr. 4/2016). For alle Marine Harvests 145 anlegg utgjør dette i alt 3,6 mill. kr. for alle lokaliteter, dersom alle kommuner krever eiendomsskatt med samme satser som Kvænangen.

Høyre har konsekvent stemt for alt som kan bidra til «fri flyt av kapital» ut av Norge. En enstemmig Høyre-tilslutning til EØS-avtalen i 1992 – åpnet ballet. Nå senest ble integreringen ytterligere forsterket ved tilslutning til EUs finanstilsynssystem. EØS gir utenlandske aktører konkurransefortrinn til skade for norske selskaper. I 2014 viste Scheel-komiteens utredning at en av konsekvensene av EØS-avtalen er at Norges beskatningsmuligheter reduseres (NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi s.16). Fri flyt virker slik at det føres høye fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene beskattes lavt hos et nærstående selskap i et land med lav skatt. Så kan disse null-skattede inntekter i neste runde sluses tilbake til Norge som frisk egenkapital. Det eneste grep som kan motvirke dette er nettopp en omlegging til eiendoms- og formuesskatt. Men da må jo det være et politisk mål.

Det er høyrepolitikk av beste merke å la arbeidsgivere få fri adgang til utenlandsk billig arbeidskraft samtidig som utenlandske selskap ved regnskapsmessige grep «drenerer» den norske virksomhet for overskudd. I stedet parkeres overskuddet i skatteparadis. Slik styrker disse selskapene sin egenkapitalbase, og reduserer finanskostnadene ved for eksempel nødvendig låneopptak. Dette kan skje som følge av at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres via mellomliggende selskap uten ytterligere beskatning (NOU 2014:13 s. 21). Slik utkonkurreres norske selskap.

Selskap som bedriver sosial dumping og parkerer overskudd i utlandet, undergraver den norske velferdsmodellen. Dette har også Riksrevisjonen påvist i sine rapporter om arbeidsmarkeds-kriminalitet, skatteunndragelser og sosial dumping (Dok. 3:11, 3:14 og 3:15 for 2015-2016). Høyre mener bedre informasjon om og forenkling av lovverket er tilstrekkelig som mottiltak og har gjort fint lite for å hindre «skatteflukten» ut av Norge.

Scheel-utvalget har gjentatte ganger påpekt at det vil være vanskelig å uforme en praktisk gjennomførbar metode for skattlegging av grenseoverskridende aksjeinntekter innenfor EØS. Norge har derfor et svært begrenset handlingsrom til å endre beskatningen av slike aksjeinntekter. Senterpartiets svar på disse utfordringene er å si opp EØS-avtalen for igjen å få nasjonalt selvstyre og drive et effektivt arbeid mot svart arbeid, sosial dumping og skatte- og avgiftsunndragelser.

Et annet eksempel som viser betydningen av eiendoms- og formuesskatt i Norge er de begrensninger som EØS-avtalen setter når det f.eks. gjelder utflyttingsskatt: «Reglene skal sikre at inntekter som er opptjent i Norge også kommer til beskatning her. Innenfor gjeldende rett er det imidlertid lite rom for å stramme inn i disse reglene for selskap som flytter ut, gitt handlingsrommet som følger av EØS-retten» (NOU 2014:13 s. 204).

Vinje hevder at skattekutt må til for å skape verdier som kan «sikre det norske velferdssystemet». Vi i SP venter spent på at Høyre viser hvordan færre kroner i statskassen skal kunne strekkes stadig lengre. Det skal som kjent flere kroner til for å drive medisinske og sosiale velferdsordninger i et land som huser 5 mill innbyggere enn det som kreves i et land med 4 millioner. Med 695.500 utlendinger som bor og jobber i Norge men som i liten grad skatter her og med en klasse av norske og utenlandske «skatteflyktninger» som pløyer norske overskudd over til skatteparadis blir det stadig større huller i velferdssystemet. Mindre skatt gir som sedvanlig intet annet enn økt gevinst for bedriftseierne og ikke inntekter for staten.