UKLOK FLYTTING AV STATSANSATTE


AV: Egil André Aas, leder LO-Stat


Regjeringens varslede flytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo er distriktspolitikk gjennomført på den mest ukloke måten en kan tenke seg.

Egil André Aas, leder LO-STAT

Se for deg at du har en god jobb, trygg hverdag og familien rundt deg. Så får du vite at noen vil flytte arbeidsplassen din 100 mil vekk. Ønsker du å beholde jobben, må du finne deg i å flytte med, selge huset, ta barna ut av skolen, si farvel til venner. Dette er virkelighet mange ansatte i staten våknet opp til denne uken.

Så sier du kanskje: det er da en virkelighet mange utenfor offentlig sektor lever i. Omstillinger skjer, beslutninger som får følger for de ansatte tas. Hvorfor skal statsansatte i Oslogryta være unntatt?

Svaret er at ja, det finnes flere gode grunner til å spre statlige arbeidsplasser utover landet.  Men da bør det først og fremst skje med nyetablerte arbeidsplasser. Å gjøre det er rett og slett en god idé, og vi i LO Stat har heiet på en slik utvikling. Og når vi samtidig vet at dagens regjering i løpet av sin første periode har sørget for at det har blitt ca 4000 nye statsansatte i Oslo, må det jo være lov til å spørre om ikke disse nye arbeidsplassene heller kunne vært etablert andre steder i landet. Da hadde man sluppet et løp som man nå legger opp til, der folk og kompetansemiljøer rives opp med rota.

Det er nemlig ikke nye og revolusjonerende tanker som kommer fra regjeringen. Dette har vært prøvd før, og erfaringene viser at det kostet mer enn det smakte.

I 2003 flyttet man åtte tilsyn med 900 arbeidsplasser ut av Oslo. I dag fungerer disse tilsynene godt. Vi har mange medlemmer der, og vi vet at de gjør en god jobb for samfunnet. Det er da heller ingen som krever dem tilbakeført til hovedstaden.

Problemet er det som skjedde i årene etter utflyttingen. Det vet vi mye om. For dette finnes det uavhengig forskning på. Evalueringen av flytteprosessen, som ble gjennomført i 2009/2010 (Asplan Viak, PWC, Sintefrapporten og Difirapporten ) konkluderte med:

  • Små regionale virkninger. Man så lite innkjøp av varer og tjenester lokalt. Få arbeidsplasser ble skapt rundt virksomhetene.
  • Store kostnader. Flyttekostnadene pr. ansatt ble beregnet til mellom 650.00 og 1,4 mill.
  • Svekking av viktige samfunnsfunksjoner: Omfattende rekruttering og en rask oppbygging førte til høy turnover, som igjen førte til en midlertidig svekking av viktige samfunnsoppgaver. Mange av virksomhetene måtte også i flytteperioden nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid.
  • Få ansatte valgte å flytte med. Seks år etter flyttingen hadde 75-90 prosent av de ansatte sluttet. Staten mistet verdifull kompetanse.
  • Ingen innsparing: Det ble kun en beskjeden nedgang i driftskostnadene og i lønnskostnadene.

Og på toppen av det hele: Tvangsflytting er ikke god personalpolitikk. Folk har familie og er etablert i lokalmiljøet. Samboer, kjæreste eller ektefelle har gjerne også jobb i nærheten. Barna går på skole.

Så er det også slik at det som nå skjer er en del av et større bilde. Det er nesten ironisk når regjeringspartner Fremskrittspartiet på den ene siden snakker med forakt om «byråkratiet», og samtidig både øker det og nå ønsker å bruke store penger på å sende flyttelass med statsansatte over hele landet.

Den samme regjeringen gjennomfører det de kaller en «effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform», et begrep som i seg selv er så langt at det egentlig burde effektiviseres. «Reformen» består i at regjeringen i år kutter 0,8 prosent i de statlige driftsbudsjettene, gjennom et flatt kutt. De siste tre årene har man «spart» ca. seks milliarder på denne måten. Det skryter regjeringen ofte av. Det de ikke forteller folk flest er at når dette gjøres, uten at man samtidig foretar prioriteringer fra politisk hold, så blir det bare en økonomisk sulteforing av statlige virksomheter og et svekket tilbud til befolkningen.

Og nå skal man altså bruke store penger på å flytte statlige virksomheter ut av Oslo. Dette skjer samtidig med at det blir stilt stadig større krav til de samme virksomhetene. De får flere oppgaver, men altså ikke ressursene til å gjøre dem.

I LO Stat forstår vi verdien av en velfungerende offentlig sektor. Vi har aldri sagt nei til effektiviseringer når de har vært godt fundert, når vi har fått komme med innspill og opplevd at vi blir hørt. Våre forbund, tillitsvalgte og medlemmer sitter på stor kompetanse, og bør bli lyttet til. Det som har skjedd denne uka lover ikke godt for fortsettelsen. Vi og våre medlemmer fikk vite om utflyttingsplanene gjennom via medieoppslag. Jeg håper virkelig ikke dette er måten denne prosessen skal drives videre på.