FORUTSIGBARHET – POLITISK UMULIGHET?

Både næringsliv og privatpersoner baserer sine investeringer på kombinasjon tidshorisont og forutsigbare rammevilkår. Tidshorisonten setter vi selv ut i fra behov og rammevilkårene er det våre politikere som bestemmer.

Problemene oppstår når politikerne ikke er enige eller når teknologisk utvikling går raskere enn hva våre folkevalgte klarer å absorbere.

I storbyene generelt og i Oslo spesielt får dette traumatiske konsekvenser for publikum og næringsliv.

For noen år siden ble vi alle rådet til å kjøpe dieselbiler. Nå skal vi straffes for dette gjennom forbud og avgifter. Myndighetenes råd er i dag sykkel og trikk. Det burde ikke være slik. Vi kan ikke sykle til hytta i Helgeroa eller Hafjell.

Når hovedveiene av en eller annen merkelig årsak er lagt gjennom Oslo i stedet for rundt, kan man ikke dele landet i to om det er kaldt og vindstille i Oslo. Da får man i hvertfall tillate kjøring til og på Ring 3 slik at man kan komme seg ut og inn av hovedstaden.

I storbyene bør eksempelvis bygge industrien bruke fjernvarme til tørking. Offentlig transport bør skje med elektrisitet. Det samme bør gjelde varetransport. Privatbiler som har lengre avskrivning, samt tung veitransport over lengre avstander, burde baseres på biodiesel i stedet for diesel. Når utviklingen av batterier til biler, busser og lastebiler gjør at el kan brukes over lengre avstander, bør vi stimuleres til å konvertere.

Stikkordet er stimuleres. Næringsliv og privatpersoner bør oppmuntres til å ta klima- og miljøvennlige valg fordi det lønner seg.

Kombinasjonen blå-blå regjering og rødgrønt byråd i Oslo skaper ikke nødvendig forutsigbarhet. Det er behov for en helhetlig, forutsigbar, langsiktig og logisk forklart klima- og miljøpolitikk. Nordmenn er ikke vrange. Vi behøver bare motivasjon. Den er det politikernes oppgave å formidle gjennom smarte rammevilkår. De fleste sykler gjerne til jobben – ikke til Helgeroa.