ARBEIDSLEDIGHETEN MÅ BEKJEMPES – EFFEKTIVT OG RETTFERDIG!


Av Erik Orskaug, sjeføkonom Unio


Sjeføkonom i Unio Erik Orskaug.

Arbeidsledigheten har ikke vært høyere på 20 år. Den må bekjempes nå. Det må være større vilje til å bruke utgiftssiden i budsjettet. Regjeringens skattelettelser gir ikke jobbvekst, bare skjevere fordeling. Rettferdig omstilling krever økt innsats mot den høye arbeidsledigheten og sterke tiltak mot den økende ulikheten. Kostnadene av oljeprisfallet skal dekkes av fellesskapet, ikke den enkelte som rammes.

Internasjonal økonomi er preget av lav global etterspørsel og større forskjeller. Finanskrisa i 2008 forsterket problemet. Europa sliter fortsatt med svært høy arbeidsledighet og lave investeringer. Veksten er avtakende i både Tyskland og Sverige, mens den tar seg noe opp i Sør-Europa og holder takten i Storbritannia. Sysselsettingsraten i USA har kommet svakt opp de siste fem årene, men den ligger fortsatt 8 prosentpoeng under nivået for 15 år siden. I Kina avtar veksten ned mot 6 pst i 2019 etter mange år med vekstrater rundt 10 prosent. Dette gir svakere vekst i verdenshandelen. Samlet ventes veksten hos våre handelspartnere de neste årene å ligge flat og isolert sett ikke gi noe økt bidrag til etterspørsel etter norske varer og tjenester.

«The working poor»

Siden 1999 har arbeidsproduktiviteten i de vestlige land økt med 17 prosent, mens reallønningene bare har steget med 6 prosent. Selv i Tyskland som har hatt en bedre utvikling enn de fleste andre europeiske land, med en økning i sysselsettingsandelen på 8 prosentpoeng siste 10 år, anslås «the working poor» å utgjøre hele 2 millioner arbeidstakere. Europeisk fagbevegelse (ETUC) krever at lønningene følger veksten i produktiviteten. Lønnsøkning er bra for hele økonomien, lønnstakerne vil få økt kjøpekraft og næringslivet vil bli møtt med økt etterspørsel. Dette vil løfte økonomien raskere enn dagens skattelettelser og kutt i offentlige utgifter. Lønnsøkninger som holder følge med produktivitetsveksten gir høyere og jevnere vekst, samt bedre mulighet for å opprettholde sysselsettingen. I Norge er dette en sentral del av frontfagsmodellen.

Stor vekst i lavproduktive og dårlig betalte jobber både i USA og Europa reflekterer både det lave investeringsnivået, svak satsing på utdanning og kompetanse, høy arbeidsinnvandring, utflagging av tradisjonelle industriarbeidsplasser og fagbevegelsens svekkede posisjon. Svært lav lønn for flyktninger gir også økte forskjeller og bidrar til framvekst av flere lavproduktive jobber i og utenfor det organiserte arbeidsmarkedet.

ILO reagerer

Til tross for god lønnsvekst i land som USA og Tyskland de siste årene, viser ILOs siste Global Wage Report fra desember 2016 at lønnsveksten globalt har fortsatt fallet etter finanskrisa, fra 1,6 prosent i 2012 til 0,9 prosent i 2015 hvis Kina holdes utenom. ILO påpeker at en politikk som lar arbeidsgiverne stikke av med mesteparten av produktivitetsveksten ikke er opprettholdbar over tid, og den gir økt ulikhet. For lav lønnsvekst kan gi ytterligere press i retning deflasjon for økonomier som allerede sliter med lav etterspørsel og lav prisvekst.

Høyeste på 20 år
Arbeidsledigheten i Norge er den høyeste på 20 år. Ledigheten har vokst fra 3,2 prosent i 2012 til 4,7 prosent i 2016. Sysselsettingsraten har falt hvert år etter finanskrisa. Vi har hatt nullvekst i antall sysselsatte og nullvekst i BNP per innbygger i to år etter oljeprisfallet. Omstillingene går sakte, og tross noe bedre vekstprognoser de neste årene ventes nedgangen i arbeidsledigheten å være liten. Politikken kunne vært langt mer målrettet om de store skattelettelsene heller hadde blitt brukt på å stimulere privat og offentlig aktivitet og satt inn der de trengs mest. Lettelsene i formuesskatten og overskuddsskatten gir ikke de dynamiske effektene regjeringen Solberg har hevdet.

Kronesvekkelsen har så langt gitt et betydelig bidrag til omstilling og styrket konkurranseevne for tradisjonell industri, sjømat og reiseliv. Med lavere innfasing av oljeinntekter og få utsikter til at oljeprisen vil styrke seg betydelig, øker sannsynligheten for at vi kan opprettholde mye av den bedrede konkurranseevnen som er vunnet gjennom svekkelsen av krona. Mens timelønnskostnadene i industrien var 57 pst høyere enn i EU i 2012, var forskjellen i 2016 redusert til 32 pst.

Rettferdig omstilling

På inntektssiden har regjeringen Solberg gitt skattelettelser i milliardklassen. Samlet innebærer regjeringens politikk at skatteinntektene hvert år etter 2017 vil være 21 milliarder kroner lavere enn de ellers ville vært. Om lag 1/3 av skattelettelsene har gått til de med de høyeste inntektene og formuene. Skattelettelsene gir dårligere fordeling og økt ulikhet. Uten lettelsene kunne innretningen av finanspolitikken vært mer kraftfull i kampen mot den høye arbeidsledigheten. Økt bruk av utgiftssiden i budsjettet rettet mot både privat og offentlig aktivitet gir høyere sysselsettingseffekt enn skattelettelser og ville også gitt mindre behov for å hente penger i oljefondet alt annet likt.