FOR INDUSTIEN ER ANNERLEDES…


Av Finn Langeland, kommunikasjonsdirektør, Norsk Industri


Norske industribedrifter skiller seg ut fra mye annet næringsliv ved å være i det som knapt kan kalles annet enn kontinuerlig omstilling. Hvorfor? Fordi de må. Industri som ikke omstiller, tilpasser, fornyer og forbedrer seg og produktene de tilbyr, er industri på vei ned.

I dag er det digitalisering, robotisering og automatisering som gjelder. Bra for høykostlandet Norge og bedriftene her. Men også utfordrende: For arbeidsplasser forsvinner når behovet minker for færre mennesker i produksjonen.

Flytte annet enn papir

Vi ser en kraftig dreining i retning re-industrialisering i Europa, ikke minst i Sør-Europa. Disse landene har ikke en økonomi som tilsier at flere kan ansettes i “uproduktive” jobber i offentlig sektor. Disse landene må bokstavelig talt flytte annet enn papir.

Det må vi også. Norges oljeformue kan aldri bli en sovepute. Derfor må industriens omstilling kopieres av offentlig sektor. Stat og kommune. Indre og ytre etater. Verk og direktorater. Klarer vi det, blir vår totale økonomi sterkere og Norge rikere.

Industrimelding-forventninger

Nå venter industriens kvinner og menn på Industrimeldingen. Den kommer senere i mars. Det er 37 år siden sist en melding kom. I Norsk Industri vet vi hva vi forventer: Vi forventer en spisset og tydelig melding, en melding som adresserer utfordringer og muligheter, en melding som forteller at myndighetene vil være “hands on”, ikke minst hva gjelder virkemiddelapparatet, klima og FoU.

Industrien er størst på FoU. Industrien tar ansvar når det gjelder klimautfordringene, industrien har langt større ringvirkninger lokalt, målt i forhold til annet næringsliv. Industrien har størst produktivitet og produktivitetsvekst og frontfaget – forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri – setter rammene for hva vi som nasjon bevilger oss i lønnsvekst.

“Øremerket” industrien

Industrien er også særpreget i den forstand at visse politikksatsinger bare, eller nesten bare, treffer industrien: Eksportfinansiering, elavgift, kompensasjonsordningen for CO2-kostnadene i kraftprisen, de industrielle testsentrene som nå kommer (såkalte katapulter) og eiendomsskatt på maskiner. Det siste en styggedom som vi snarest må bli kvitt.

I Konjunkturrapporten som Norsk Industri presentere tirsdag 31. januar, ble det uttrykt stor usikkerhet med hensyn til hvordan veien blir videre for norsk industri. Det skyldes selvsagt faktorer som Brexit, Trump, Russland og Kina.

Mange store industribedrifter er usikre på hvordan omsetningstallene blir fremover. Det er temmelig sikkert at pilene fortsatt peker nedover for oljeklyngen, men sterk produktivitetsforbedring og nyorientering i forhold til markedsmuligheter i andre bransjer, kan bidra positivt. Ikke-oljerelatert industri ser økt vekst både ute og hjemme.

Åpningen mot Kina kan bli en nøkkelfaktor som forsterker denne veksten ytterligere.