Industriell utvikling krever god arealplanlegging


Av Stein Lier-Hansen. Adm. dir. i Norsk Industri

God arealplanlegging må sikre tilgang på næringsareal for industri som er lokalisert i kommunene. Dette innebærer at nye arealer til boligutbygging ikke må legges for tett opp til eksisterende industri.

Attraktive industriarealer

Landbasert industri er en bærebjelke i den norske økonomien. Bærekraftig industriutvikling krever store og langsiktige investeringer. Det er ikke selvsagt at Norge velges for lokalisering av nye fabrikker og industrianlegg, i konkurranse med andre land med lavere kostnadsnivå. Forutsigbare rammebetingelser, stabilitet, trepartssamarbeid, industriell og teknologisk kompetanse, satsing på FoU og risikoavlastning for langsiktig teknologiutvikling, er viktige faktorer som er bestemmende for om Norge skal vare en attraktiv vertsnasjon. Generelt opplever vi god politisk forståelse for dette.

Ett rammevilkår med stor betydning for industriell utvikling, som oftere glemmes, er at det må finnes attraktive næringsarealer der industribedrifter kan etablere og utvikle seg. Hva som betraktes som attraktive områder kan variere mellom ulike bransjer. Men generelt er nærhet til annen næringsvirksomhet, og nærhet til havn, vei og bane og annen nødvendig infrastruktur, viktig.

Mange industribedrifter opplever at kommunene ønsker å regulere nytt boligareal tett opp til næringsarealer der det allerede er etablerte industribedrifter. Vi ser med bekymring på at boliger kryper nærmere etablert industri. Dette kan føre til utfordringer, og ofte spiller det ikke noen rolle om industribedriftene var der først. God arealplanlegging er derfor helt avgjørende for industrien.

Støy og naboklager

Støy er et godt eksempel på hvorfor det er viktig med god arealplanlegging i kommunene. Det er ikke til å stikke under en stol at industrivirksomhet normalt vil kunne medføre noe støy og transport. Dersom en kommune regulerer areal til nye boliger tett inntil en eksisterende industribedrift, vil det kunne bli vanskelig eller umulig for bedriften å overholde gjeldende støygrenser i tillatelsen. Ved å tillate ny boligbebyggelse nærmere innpå en industrivirksomheten enn eksisterende boliger, kan dette medføre at virksomheten i praksis får strengere støykrav. Dette er problematisk, og har vært årsak til konflikter. Lite gjennomtenkt arealplanlegging gir også risiko for naboklager, selv om industrivirksomhetene overholder de støykravene som er fastsatt i tillatelsene fra myndighetene.

Respekt for hensynssoner

Fastsettelse av hensynssoner i kommuneplanens arealdel er et annet forhold som berører industrien. Hensynssoner er arealmessige begrensninger i kommunenes arealplan, og etableres for å sikre omgivelsene rundt anlegg som håndterer farlige stoffer i slike mengder at en ulykke vil kunne ramme befolkningen i områdene rundt anlegget. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet risikobaserte akseptkriterier for å kunne fastsette en rimelig utstrekning av hensynssonene og hvilken type aktivitet eller bebyggelse som kan være tillatt/forbudt innenfor hensynssonene. Likevel kjenner vi til at det er forslag om å regulere nytt areal til boliger innenfor bedriftenes hensynssoner, i enkelte kommuner. Dette virker konfliktskapende og er helt unødvendig. Og i siste instans kan dette i verste fall føre til at DSB inndrar samtykke til bedriftens virksomhet.

Politisk vilje nødvendig

Et annet eksempel på betydningen av gode næringsarealer finner vi innen avfalls- og gjenvinningssektoren. Gjenvinningsindustriens effektivitet og miljøpåvirkning avhenger av lokalisering, fordi avfall oppstår der folk bor eller det der er etablert annen næringsvirksomhet. Nærhet til befolkningssentra gir bedre logistikk, mindre transport og god tilgang på avfall til gjenvinning. Dette er bra for miljøet og viktig for verdiskapning og arbeidsplasser.

I en undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag for Norsk Industri i 2013 spurte vi lokalpolitikere hvor lett eller vanskelig det er å finne egnete næringsareal for etablering av gjenvinningsbedrifter i kommunen. 54 % av de spurte ga uttrykk for at det vil være relativt enkelt å finne egnet næringsareal, mens 43 % svarte at de finner dette ganske eller meget vanskelig. Det var ikke uvanlig at politikere i samme kommune hadde ulike oppfatninger om hvor enkelt det kan være å finne egnete næringsareal. Dette kan tyde på at arealplanlegging som tar høyde for industriens behov er mer avhengig av politisk vilje enn at det rent fysisk er gode næringsarealer tilgjengelig.

Føre var

Vi har forståelse for kommunenes behov for å finne nye arealer der mennesker kan bosette seg. Men en god arealplanlegging må forene behovene for nye boligområder med nødvendige rammebetingelser for industri som er lokalisert i kommunen. Vår erfaring er at industribedrifter som får nye naboer på alle kanter før eller senere kan føle seg tvunget til å se etter nye næringsarealer å etablere seg på. Nye arealer egnet for industrivirksomhet er imidlertid vanskelig å finne. Det kan være bygget opp infrastruktur over tid for å møte industriens behov, for eksempel infrastruktur for kraft eller fremkommelighet. Dette er kostbar infrastruktur som boligområder ikke trenger, og som må bygges opp på nytt hvis industrien må flytte. Det er verken fornuftig eller god samfunnsøkonomi.

Nye industriarbeidsplasser er nødvendige for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd. Det er store muligheter for å videreutvikle norsk industri. Men da må samfunnet legge til rette for at egnete arealer stilles til disposisjon for fremtidig industri og næringsliv. Det er viktig at kommunene er føre var og unngår å regulere nye arealer til boligutbygging tett opp til eksisterende industrivirksomhet.

Dette handler om å utvikle levende samfunn der norske kvinner og menn ønsker å bo og leve.