VI MÅ OMSTILLE OSS


 Av Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsmann for FrP


I en tid der norsk økonomi er under press er det viktigere enn noen gang at næringslivet i Norge har flere ben å stå på.

Norges økonomi er sterkt preget av det kraftige fallet i oljeprisen. Rundt sommeren i 2014 lå oljeprisen på 115 dollar fatet. Det er bare et par måneder siden bunnpunktet ble nådd på 27,67 dollar. Denne situasjonen har medført alvorlige konsekvenser for dette landets bedrifter og virksomheter.

Det er imidlertid viktig å opprettholde en betydelig olje- og gassvirksomhet. Våre næringsklynger er blant verdens beste innen offshore og subsea i Norge. Det er her i landet vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen. All den kunnskapen og teknologikompetansen som vi sitter med, er et grunnlag vi skal bygge videre på. Det skal vi i mange tiår fremover.

Vi skal satse på de næringene hvor vi har et konkurransefortrinn overfor andre land. Da snakker vi blant annet om fiskeri, havbruk, mineralressursene, skoghogst og andre områder hvor Norge har rike naturressurser. Den siste tiden har vi eksempelvis sett at fiskeri- og reiselivsnæringen er voksende sektorer. I 2015 ble det satt ny verdirekord på fiskeeksport med et totalt salg på over 74 milliarder kroner. Denne rekorden ble slått på nytt i 2016 med eksport på totalt 91,6 milliarder kroner. I sommer så vi også at det var en god økning i antall turister som besøkte Norge. Reiselivssektoren har et stort potensial, og regjeringens reiselivsmelding er derfor rett rundt hjørnet med flere konkrete satsinger.

Selv om politikerne og myndighetene skal legge til rette for å satse på utvalgte næringer, så er det næringslivet selv som skal gjennomføre omstillingen. Det går ikke an å vedta politisk hvilke næringer som skal skape store verdier ettersom det er markedet som bestemmer etterspørselen og prisen på våre eksportvarer. Det eneste politikerne kan gjøre er å legge til rette for vekst. Fremtiden skapes, den vedtas ikke.
Vi har imidlertid en utfordring når det gjelder å antall gründere og antall gründersuksesser. Formueskatten er et godt eksempel på hvilke byrder som rammer de som vil satse på nye idèer. Mange må dessverre ta ut utbytte for å finansiere formueskatt. Dette er penger som heller burde vært øremerket til flere arbeidsplasser og tiltak som kan løfte potensialet til de som skaper innovative løsninger. Det er en rekke mennesker som eksempelvis har måttet reise til USA for å slippe formueskatten her hjemme. Dersom en avvikler denne skattebyrden kan dette skape nye arbeidsplasser i Norge framfor at de flyttes til land uten formueskatt.

Mange av de som er permitterte på Sør- og Vestlandet ser imidlertid ut til å skape nye arbeidsplasser ved å starte egne bedrifter. Statistikken viser at optimisten er stor at det skapes flere nye bedrifter enn på tiår. Tall fra SSB viser at det aldri siden statistikken begynte å føres i 2001 har blitt etablert så mange nye bedrifter i Norge som i 2015. 2016-tallene er også forventet å være veldig gode.

Det er en god del som gjenstår før alle som har mistet jobben i oljenæringen, er tilbake i jobb. Men pilene peker i riktig retning. Folk er mer optimistiske, med 900 færre arbeidsledige i februar, bedriftene ser lyst på ansettelsessituasjonen framover og det skapes flere nye bedrifter enn noen gang på 2000-tallet. Det vitner om at omstillingen i næringslivet er godt i gang.