KONSULENTER SKAPER VERDIER I DET OFFENTLIGE


Av Line Goplen Höfde, fagsjef for konsulentnæringen i Abelia


Både offentlig sektor og konsulentselskaper er tjent med at konsulentbruken blir mer effektiv.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Riksrevisjonen laget en rapport om konsulentbruk i staten. Målet har vært å vurdere effektiviteten ved statens bruk av konsulenter, og peke på årsaker til at staten ikke bruker konsulenter på en effektiv måte.

Rapporten fra Riksrevisjonen viser at offentlig sektor trekker på rådgiveres kompetanse for å løse mange oppgaver. Totalt brukte statlige virksomheter 12 milliarder kroner på kjøp av konsulenttjenester i 2015. Det gjør sektoren til den viktigste innkjøper og premissgiver for norsk konsulentnæring.

Riksrevisor Per Kristian Foss mener at både anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre i det offentlige. Han peker spesielt på store IKT-prosjekter som ikke har gitt god nok effekt. De står for halvparten av den statlige konsulentbruken.

Det er bra at Riksrevisjonen belyser statens bruk av konsulenter og rådgivere. Riksrevisjonen har rett i at det finnes mange eksempler på god og dårlig bruk av konsulenter. Imidlertid er det lett å stille inn siktet på konsulenten når man ikke oppnår ønsket effekt. Det er nemlig ingen tvil om at konsulenter skaper store verdier i det offentlige.

For det første tilbyr konsulenter spesialkompetanse ved behov. Konsulentselskaper har bedre forutsetninger for å holde seg oppdatert om viktige utviklingstrekk og nye muligheter enn interne fagmiljøer i offentlige etater. Dette er også en fordel der man kun har behov for kompetansen i en avgrenset periode.

For det andre bringer konsulenter med seg kunnskap og kompetanse fra flere ulike fagfelt og organisasjoner inn i nye markeder. Innovasjoner på ett område kan ha stor overføringsverdi til et annet. Det gjelder ikke minst ved bruk av ny teknologi. Lukkede interne miljøer har ikke samme mulighet til å se nye løsninger.

Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på bruk av konsulentbistand. Enkelte offentlige etater har med rette fått kritikk for sin konsulentbruk. Det finnes eksempler der man er blitt for avhengige av en konsulent. Og det finnes eksempler der man har mistet fremdrift etter avsluttet konsulentoppdrag på grunn av manglende intern kompetanseheving.

Dette handler imidlertid ikke bare om dårlige konsulentprosjekter, men også om dårlig bestilling og dårlig oppfølging, slik Riksrevisjonen påpeker. Hvis et oppdrag skal oppnå positiv effekt krever det god innsikt i fagfeltet, god samhandling før og under prosjektets gang, og ikke minst i læringen etter prosjektet. Derfor er det overraskende at to av tre virksomheter i Riksrevisjonens rapport mangler strategi for hva de skal bruke rådgiverne til.

Det siste året har det knapt vært mulig å delta på en konferanse uten at man har hørt om omstillingen av Norge. Samtidig har innbyggerne stadig økte forventninger til service og kvalitet på offentlige tjenester. Det er derfor viktigere enn noensinne å få nye impulser og innspill, og bygge opp offentlige tjenester mest mulig effektivt uten å måtte bygge opp store interne kompetansemiljøer.

Med de raske samfunnsendringene vi er vitne til, er det en illusjon at det offentlige skal klare å fornye sin kunnskap like raskt som fageksperter i konsulentselskapene. Det vil derfor ikke være noe mindre behov for kjøp av konsulenttjenester de neste årene. Akkurat derfor er både det offentlige og konsulentbransjen tjent med at prosessen med kjøp og bruk av konsulenttjenester forbedres.