REPLIKK – FORBUD ER IKKE VEIEN Å GÅ


 Av Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsmann FrP


I et innlegg (23.03), i Næringspolitikk.no, tar Peter Batta, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, til orde for å sette foten ned for rabattordninger knyttet til kredittkort.

Jeg mener at et forbud ikke er veien å gå for å unngå gjeldsfeller. Det vil også innebære å straffe alle for at et mindretall bruker kredittkort ufornuftig. Det strider samtidig mot prinsippet om avtalefrihet.

Mange bruker sine kredittkort fornuftig og drar også fordel av disse – da gjennom å benytte seg av rabattene man eksempelvis kan få ved kjøp av drivstoff, dagligvarer og klær.

 Kredittkort kan faktisk være økonomisk fornuftig så lenge det ikke fører til høyere forbruk enn man ellers ville hatt, og at man betaler kredittkortregningen i sin helhet og i tide.

 Batta ønsker seg også et rentetak på kredittkort. Også på dette punktet er jeg skeptisk. Det kan ha motsatt effekt av hva som er ønskelig. Det kan faktisk bidra til å øke forbruksgjelden. La oss tenke oss et rentetak på 10 prosent – det vil i praksis medføre at man er i stand til å betjene en kreditt som er tre ganger så stor enn om renten var 30 prosent. Det kan altså stimulere folk til å ta opp mer lån, ikke mindre.

 Det ser vi for øvrig godt illustrert i markedet for boliglån, der «rentetaket» nå er historisk lavt, mens den totale gjelden har blitt historisk høy.

 Når det er sagt så er jeg enig i det kan være utfordringer knyttet til kreditt- og forbrukslån. Derfor vil regjeringen i vår legge frem et lovforslag om et gjeldsregister. Dette skal gi långivere en oversikt over hvor mye forbruksgjeld lånesøkeren har fra tidligere. Per i dag finnes ikke dette og en låntaker kan låne opp ganske vesentlige beløp hos ulike långivere.

 Med et gjeldsregister kan man også se for seg at det vil bli lettere å lage normer på hvor mye det er forsvarlig å låne ut i forbrukerkreditt, på samme måte som vi har retningslinjer ved boliglån.

 Vi har også strammet inn på praksisen overfor kortselskapene. Regningen fra kortselskapene må nå inneholde det totale utestående beløpet, ikke minstebeløpet. Så nå må kunden aktivt velge å betale mindre enn hva som er utestående for å pådra seg rentekostnad. Kortselskapene kan heller ikke øke kredittrammen uten at kunden har søkt om det selv.

 Det viktigste vi gjør er imidlertid å sørge for at folk har et sunt forhold til kreditt, og der er skolen en viktig arena. Regjeringen har støttet Forbrukerombudet og Finans Norge i et samarbeid for å utvikle Økonomilappen, et nettbasert læringsverktøy om personlig økonomi.  I fjor høst ble også nettsiden Skolemeny.no lansert. Dette er en nettside med mange ulike læreverktøy og opplæringstilbud i personlig økonomi til bruk i skolen. Den er utviklet av Finans Norge og et nettverk av private og offentlige aktører som er opptatt av temaet.

 Jeg tror vi oppnår mest gjennom bevisstgjøring fremfor forbud.