NYE MULIGHETER FOR PASIENTER OG NÆRINGSLIV


Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre


Dere har helt sikkert hørt det før, men Norge trenger flere ben å stå på. Fremveksten av nye næringer er viktig for at vi skal kunne opprettholde den levestandarden vi har i dag.

Det vi har spesielt grunn til å være stolt over er at vi for alvor har startet arbeidet med å bidra til en omstilling av norsk økonomi. Gjennom budsjetter og en rekke strukturelle tiltak fører vi en politikk som bidrar til arbeid, aktivitet og omstilling.

En av de næringene vi har arbeidet spesielt med er helsenæringen. Det har vi gjort fordi helsenæringen har et stort potensiale i Norge, den representerer et høyt verdiskapningspotensiale og passer godt inn i norsk økonomi fordi den er kunnskapsintensiv – vi konkurrerer ikke først og fremst på tradisjonell produksjon – men på hvilke ideer og løsninger vi kan bidra med.

I 2015 investerte Norge rundt 10 prosent av BNP i helse og omsorg. Faktisk er det en av de største sektorene vi har i Norge. Vi investerer mye penger – og ut får vi et godt helsevesen for befolkningen.

Men for å sikre at dette skal være bærekraftig på sikt må vi hente ut innovasjons- og næringspotensialet som ligger i denne sektoren. Det skal vi gjøre først og fremst for å bidra til et bedre helsevesen, men også for å skape
nye kunnskapsintensive arbeidsplasser i Norge.

Det hender jeg lar meg provosere, og en av de tingene som har provosert meg i det siste er argumentet om at dette strider med prinsippet om næringsnøytralitet. Til det har jeg å si; når du har staten som eier av sykehusene, som eier av universitetene, som eier av virkemiddelapparatet, som eneste kunde og som regulator, bør vi kunne tilrettelegge for at det skal være mulig å utvikle en sterk innovasjonsbasert helseindustri i Norge. Sagt enkelt: Vi må ha en politikk som stimulerer til fremveksten av denne næringen!

Det har de siste tiårene blitt satset på norsk medisin- og helseforskning.I dag utgjør denne forskningen totalt rundt 9 mrd. kroner per år, og er den sektoren det investeres mest offentlige forskningskroner i.

Jeg mener at det er et viktig mål for denne forskningen er at det blant annet skal føre til at det utvikles nye legemidler som fører til bedre pasientbehandling. Vi må med andre ord stimulere til at forskningen blir kommersialisert til det beste for pasientene.

For at vi skal lykkes med dette må vi bidra til en kulturendring hvor det er naturlig å samarbeide mellom offentlige aktører og private selskaper. Innovasjonssystemet bør fungere slik at det er tett samarbeid mellom aktører som akademia, sykehusene, klynger og private selskaper. Det er bare slik vi kan lykkes med å skape en sterk helsenæring i Norge.

Det bør være en bekymring at vi i Norge har store offentlige investeringer, men at vi ikke har klart å tiltrekke oss tilstrekkelig med private investeringer til helseforskningen. Slike investeringer er viktig for å bidra til at forskningen blir utviklet videre og når ut på markedet.

Private investeringer er også en validering av kvaliteten på forskingen og utviklingen som gjøres i Norge, siden private aktører alltid vil investere der de ser størst mulighet for å lykkes. Når vi ønsker å utvikle en næring som skal konkurrere globalt – må vi sikre at vi også validerer den globalt.

Vi er avhengig av å bidra til flere investeringer i norsk helsenæring, og derfor er det viktig for oss å gjøre oss mer attraktive. Det arbeidet starter med å legge til rette for bedre samarbeid mellom offentlige aktører og private bedrifter. Det handler om å ha et godt utviklet virkemiddelapparat for nystartede selskaper og det handler om å stimulere til at norske forskere kan ta forskningen sin og kommersialisere denne slik at det kommer pasientene til gode.

I Norge har vi et fantastisk utgangspunkt. Vi har store muligheter. På Høyres landsmøte vedtok vi en strategi for hvordan vi kan få fart på helsenæringen. Høyre har tro på at vi både kan skape en ny bærebjelke for norsk økonomi og samtidig bidra til å gi tusenvis av mennesker som lider av sykdom en bedre hverdag.