SVART ARBEID ER FORTSATT KRIMINELT!


Av Roy Skorstad, Styreleder Byggebransjens Uropatrulje

Foto: Kommunen vår


Vi er alle enige om at svart arbeid er blitt en stor utfordring som truer vår samfunnsøkonomi.

Vår samfunnsmodell er basert på at alle bidrar etter evne, slik at felles samfunnsoppgaver er mulig å gjennomføre uten for stor kostandsoverveltning på hver enkelt borger.

Som for eksempel: barnehage, utdanning, sykehjem, legehjelp osv.

Å betale skatt er ikke det som er mest populært, men de fleste skjønner at det må til skal vi kunne opprettholde det offentlige tilbudet vi ønsker å benytte oss av uten å ruinere oss selv.

De fleste mener at det som er disponibelt av lønna etter å ha betalt inntektsskatt og andre nødvendige onder som mat, klær, bolig osv. er en privatsak og det er i prinsippet riktig.

Problemet oppstår når de tenker at det går fint om jeg betaler svart for det utgjør ikke så mye, men det som er lett å glemme er at når mange nok tenker og handler slik vil inntektene og sirkulasjonen av pengestrømmen som vår samfunnsøkonomi er så avhengig av stopper opp.  Litt for sent vil vi da skjønne vi at for mange har vært for grådige til å ville betale skatt og moms på visse varer og tjenester.  «Svart økonomi er tyveri av våre fellesgoder»

Etter et åpent Europa med fri arbeidsinnvandring ble tilbyderne av slike tjenester så mye større at det ble et betydelig problem for lokalt næringsliv og rekruteringen til de ulike bransjene. Hvis vi ikke klarer å stoppe utviklingen vil mange små og mellomstore bedrifter forsvinne. Det er viktig å huske på at 70 – 80% av sysselsettingen i landet består av små og mellomstore bedrifter. Konsekvensen for vår samfunnsøkonomi vil bli betydelig hvis vi ikke klarer å snu utviklingen.

Jeg har drevet næring i byggebransjen siden 01.01.1987 og har alltid til en viss grad merket konkurransen og problemet med svarte tilbydere. Det var ikke bra, men på et vis på ett levelig nivå.   Vi driver for det meste innen ROT markedet og der er utviklingen av useriøse tilbydere blitt betydelig i de siste årene. Etter flere år med arbeidsinnvandring har utfordringen blitt så stor at det ble vanskeligere å skaffe nok jobber til levelige priser.

Det var min motivasjon for å engasjere meg i problematikken rundt arbeidskriminaklitet. Etter 3 års innsats fra Byggebransjens Uropatrulje ser vi nå at det begynner å virke i Trondheim og Trondheimsregionen, men mye gjenstår enda.

Hvem har ansvaret?

Alle har et ansvar for et seriøst og lovlydig samfunn som følger gjeldende spilleregler til enhver tid.

Byggebransjen tar ansvar gjennom sine bransjeorganisasjoner rundt omkring i landet med ulike løsninger og virkemiddel, men med en felles målsetning om å få en seriøs bransje med like konkurransevilkår. Myndighetene har også tatt ansvar etter betydelig påvirkning fra bransjeorganisasjonene med satsing p A – Krim sentre i de største byene, men distriktene gjenstå. Politikerne har også våknet etter utrettelig påvirkning av alle heltene i våre bransjeorganisasjoner. Det er politikerne som bestemmer rammevillkårne for all virksomhet i alle bransjer, så de har et betydelig ansvar i så måte.

Da gjenstår den viktigste parten og det er kjøpere av varer og tjenester. De offentlige, Private utbyggere og ROT markedet.

I offentlige anskaffelser ser vi en betydelig bedring med lærlingekrav og div. seriøsitetskrav. Vektingen av seriøsitet, kompetanse og økonomi mener vi fortsatt er skjevfordelt på mange prosjekt. Der økonomi dessverre ofte blir tillagt størst betydning. Størrelsen på bevilgningene av midler til utbygging av infrastruktur og en god nok oppfølging har en stor sammenheng her for seriøsiteten.

Private utbyggere har også ett stort ansvar når de velger sine samarbeidspartnere for å kunne fullføre sine prosjekt med tanke på seriøsitet fra a til å «Påsynsplikten» Det er ikke nok å velge en hovedentreprenør, men det må stilles krav til seriøsitet i alle ledd.

ROT – Markedet har få eller ingen krav og er lite kontrollert. Det er ofte fritt frem for de som ikke ønsker å følge spillereglene for tiltak som ikke er søknadspliktig. På tiltak med søknadsplikt der tiltakshaver selv har fått ansvarsrett har vi også avdekket mye u seriøsitet.

Hva kan vi gjøre for å snu utviklingen?

Det hjelper ikke med bare mere kontroll og straff, vi må tenke for fremtiden.

Med blant annet:

Opplæring og skolering av kjøpere av vare og tjenester, både private og offentlige.

Vi må inn i skoleverket og lære opp fremtidens kjøpere. (alt for mange vet ikke hva skatt og moms er før de går ut av skolen og hvorfor de har fått gratis skolegang)

Kompetansekrav for å kunne starte opp og drive en virksomhet som er relatert til det virksomheten skal jobbe med. (det er ikke en menneskerett å drive uten kompetanse)

Kompetansekrav ut på prosjektene og ikke bare på kontoret. Alle ledd må være belagt med riktig kompetanse.

Tilsyn og kontroll ut på prosjektene for å avdekke om det er samsvar mellom det som utføres og det som byggsøkes.

Klarer vi å få til dette har vi kommet langt på vei til et mere seriøst arbeidsliv.