STORE MULIGHETER FOR ØKT VERDISKAPNING I NYSKAPENDE HELSEINDUSTRI


Av Ruth Grung, stortingsrepresentant Ap, medlem av Helse- og omsorgskomiteen


Helseindustrien er en av de nye næringene med potensial til å sikre framtidig sysselsetting, verdiskaping og mulighet til å styrke konkurranseutsatt næringsliv. Helsenæringen er den klart mest forskningsintensive næringen i Norge. Det ble investert 9 mrd. kr i FoU i 2013, mer enn maritim, mat og marine næringer til sammen. Universitetssykehusene står for den største forskningsinnsatsen.

Helseindustri kan utvikle nye legemidler, bedre diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi som gir bedre og mer effektiv behandling, men er også nøkkelen til å redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging og utvikling av velferdstjenester som kan overføre mer behandling fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasientene selv. Samfunnsgevinstene er store, med redusert dødelighet, mindre sykefravær og økt livskvalitet for mange, pluss verdiskapning.

Derfor tok Arbeiderpartiet tidlig i denne stortingsperioden initiativ til et fellesseminar sammen med Høyre for å sette helsenæring på den politiske dagsorden. Vi har fått til et godt og konstruktivt samarbeid, men vi er utålmodig og ser behovet for nytekning slik at vi får kapitalisert mer av forskningen og spisset våre nasjonale fortrinn.

Norge har konkurransefortrinn som bør utnyttes bedre. I tillegg til sterke forskningsmiljø har vi unike helseregisterdata, biobanker, fødselsnummer som gjør oss i stand til å følge utviklingstrekk, stor villighet i befolkningen til å delta i utprøving og ikke minst et sterkt offentlig helsevesen som gjør det mulig å dele på kunnskap på en effektiv måte.

Men vi mangler sterke industrilokomotiver slik vi har innen andre bransjer der vi har lyktes. Våre naboland har en relativt stor og velfungerende farmasøytisk industri, mens det har vært nesten fraværende i Norge fram til nå. Vi har Oslo Cancer Cluster som har potensial til å bli et slikt lokomotiv. En annen utfordring er å kapitalisere mer på forskning. Såkornfond som Sarsia Seed i Bergen har fått frem flere selskap og bidrar til møte mellom forskning og intelligent industrikapital. Det er først når forskning blir tatt i bruk, at vi skaper helsegevinster, arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi trenger en kultur i helse for innovasjon og økt status til det å få forskning til å bli industri- og næringsutvikling. Helsesektoren må få et tydelig innovasjonsmandat. Det gjelder både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. HelseOmsorg21 er en god start, men må følges opp med tydelige grep og målrettede tiltak. For eksempel er ikke én eneste bevilget forskningskrone fra Helse- og omsorgsdepartementet innrettet på en måte som skal attrahere næringslivet og utløse privat forskningsinvestering. Vi registrerer også at de regionale helseforetakene ikke har midler til å matche større innovasjonsprosjekter som f.eks. godkjente OFU-prosjekter som kan startes gjennom Innovasjon Norge. Utprøvingsenheter med studiesykepleiere og patologifasiliteter mangler kapasitet og midler. Det finnes ikke innovasjonsmidler til disse. Norge mister dermed mange studier på grunn av nettopp manglende rammebetingelser.

Utviklingen av nye legemidler er kostbart, og risikoen for tap er svært høy. Det anslås at bare ett av 10 000 nye potensielle legemidler som framstilles i laboratoriet når fram til pasienten. I snitt tar utviklingen av et nytt legemiddel 12 til 13 år. En nødvendig forutsetning for at resultatene fra forskningen skal kunne omsettes i nye legemidler og behandlinger, er at noen er villig til å ta risikoen med å utvikle nye legemidler og terapier basert på forskningsresultatene. Vi har suksesser i Norge: Algeta, som ble solgt til Bayer for 20 mrd. kr, og Nycomed, som tidligere har blitt solgt. Begge fortsetter med aktivitet i Norge og er blant våre største aktører innenfor feltet. Det er to gode eksempler som viser hvilket enormt potensial som ligger i norsk medisinsk grunnforskning.

Det er behov for bedre tilrettelegging for kliniske studier, demonstrasjonsplattformer for næringsvekst og for økte forskningsinvesteringer fra industrien. Det vil trekke flere kliniske studier til Norge og bidra til at norske pasienter får tilgang til den nyeste og mest innovative behandlingen.

Vi savner at de norske myndighetene mer aktivt profilerer og markedsfører attraktiviteten vi har innenfor klinisk forskning. Danske myndigheter er svært tydelig. Det er helt avgjørende for å nå fram i den globale konkurransen om forskningsinvesteringene.

Det er behov for at ulike fagdepartement drar i samme retning. Forskningspolitikken må i større grad innrettes på å premiere kapitalisering av forskning, samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet og spesielt inn mot industrimiljø som har kraft til å utvikle produktene videre. Innkjøpsmakt må også brukes aktivt for å fremme innovasjon. Arbeiderpartiet har sett til Finland og mener det er behov for sterkere føringer for å til en ønsket endring og det offentlige må pålegges at en viss prosent av innkjøpene skal være innovative.

Mulighetsrommet for å få økt verdiskaping på helseområdet i Norge har aldri vært større. Alle aktører i denne verdikjeden må være seg sitt ansvar bevisst og gå sammen om konkrete handlinger som vil gi økt kunnskap, bedre folkehelse og nasjonaløkonomisk utvikling.