YRKESFAGENE SKAL TILPASSES ARBEIDSLIVETS BEHOV

 


Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen


Elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, vil gjøre at elevene blir mer attraktive for arbeidslivet.

Hvert år starter 30 000 elever på en yrkesutdanning. Mange av dem fullfører ikke fordi de ikke får en lærlingeplass.

Det er et stort problem. Derfor har vi blant annet bedt partene i arbeidslivet om innspill til hvordan vi kan lage mer relevante yrkesutdanninger.

Nå foreslår vi en storstilt fornying av yrkesfagene. Målet er å utdanne elever med den kompetansen som bedriftene etterspør og trenger.

 

Mer spesialisering

En av de store utfordringene med dagens yrkesfag er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger. Da får ikke elevene nok trening i faget før de skal ut i lærebedrift.

I dag må for eksempel en kommende frisør ha opplæring etter de samme læreplanene som en båtbygger det første året på videregående skole.

Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor tar vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Elevene vil nå få mulighet til å fordype seg tidlig, slik at de virkelig kan bli dyktige i faget de har valgt.

Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer tømrerfag, og mindre av andre ting. Det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis også bidra til at færre faller fra.

 

Oppretter nye fag

Vi foreslår også flere andre viktige endringer, for eksempel å opprette to nye fag.

Det ene nye utdanningsprogrammet vi foreslår er tradisjonshåndverk. Ved å samle små tradisjonshåndverksfag som gullsmed, skomaker og treskjærer, kommer elevene i gang med spesialisering i håndverkskompetanse helt fra start.

Vi foreslår også å innføre handel som et nytt utdanningsprogram. I dag stiller en elev med fagbrev innen service- og salgsfagene ofte ikke sterkere enn en ufaglært når hun søker jobb i butikk eller i andre servicenæringer.

Ved å opprette dette nye faget blir opplæringen mer oppdatert til bransjens behov. Det er viktig, både for den enkelte elev og lærling, og for bedriftene.

 

Legger ned fag som arbeidslivet ikke etterspør

Vi følger også anbefalingene blant annet fra partene i arbeidslivet, og foreslår å legge ned en rekke lærefag. Dette gjelder blant annet komposittbåtbyggerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget. De fleste av disse fagene har i flere år nesten ikke hatt lærlinger.

Vi foreslår også at kontor- og administrasjonsfaget legges ned, eller legges betydelig om. I tillegg foreslår vi å legge ned sikkerhetsfaget, fordi bransjen ofte foretrekker å rekruttere gjennom private vekterkurs.

Når fag ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet, kan vi ikke fortsette å la elever ta fagbrev i dem. Yrkesfagene må være relevante. Det sikrer fremtiden til både ungdom og bedrifter.

De endringene vi forslår i yrkesfagene vil gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet, og det vil sikre bedriftene den kompetansen de etterspør og trenger.