TOMTEFESTELOVEN DISTRIKTSFIENDTLIG OG KIRKEN RÅKAPITALISTISK


Ordfører Dan-Håvard Johnsen, Lyngen kommune


I sitt innlegg 15. mai «Tomtefeste for ei annan tid» redegjør Lene Vågslid for en del utfordringer vedrørende tomtefesteloven. Hennes argumentasjon vedrørende tomtefesteloven er saklig og god. Men skuffende nok glemmer hun noe av det viktigeste nedsider med tomtefesteloven.

Næringseiendommer har ikke innløsningsrett på linje med privat boligfeste.

Jeg er ordfører i en distriktskommune der tomtefeste var mer vanlig enn uvanlig på hele 1900 tallet. Dette fordi sentrum i kommunen er delt mellom 2 store grunneiere, Giæver-familien og Opplysningsvesnets fond (OVF). Disse eiendomsaktørene festet ut hundretalls eiendommer til en rimelig pris på hele 1900 tallet. Når det ble mulig å oppjustere prisgrunnlaget for festetomter kraftig, fikk alle privatpersoner muligheten å kjøpe tomten til markedspris, noe som for så vidt gjelder ennå.

Men alle med festeavtale for næringsareal er bundet til masta. De næringsaktører som i god tro inngikk en festeavtale med OVF i forrige århundre sitter plutselig med en økning på flere tusen prosent, uten at de kan gjøre noe som helst. Det som var forutsigbar leie på noen tusenlapper i året er blitt en utgiftspost for de ulike næringsaktører på flere 100 000 kroner i året.

Bortfesting av tomt til næringsaktører er i løpet av de siste årene blitt en solid melkeku for OVF. Årlig betaler Lyngensamfunnet en million kr til OVF uten å få noen av disse kronene reinvestert tilbake. Ca 900 000 kroner av dette er det kommune og næringsliv som betaler.

Hvordan skal man forvente at en næringsaktør skal legge penger i egen bedrift hvis vedkommende vet at festekontrakten skal fornyes i løpet av de neste 10 årene? Da med en erfaringsmessig og sannsynlig mangedobling av festeavgiften.

Nylig var det en rettsak mellom OVF og en hjørnestensbedrift på Lyngseidet med 10 ansatte. Budskapet fra eieren var klar. Vinner OVF frem med sitt krav på nesten 50 kr pr m2 på årlig leie er det kroken på døra. Heldigvis vant ikke OVF frem med deres krav.

Så blir spørsmålet til våre kjære stortingspolitikere. Hvordan kan man utvikle et distriktssamfunn med et aktivt næringsliv når vi årlig må betale millioner til en statlig stiftelse i Oslo med råkapitalistiske grunntanker og null interesse av å bidra med noe tilbake?

OVF eier ca en million m2 eiendom sentralt i kommunesentret. En rekke investorer har sett på muligheten til å investere i vakre Lyngen, men springer på dør når de hører hvem som er grunneier. Beskjeden fra OVF er klokkeklar. Vi selger ikke næringsareal. Det er dette arealet som skal gi oss årlige leieinntekter i fremtiden slik at vi fortsatt kan ha 100 ansatte i Kirkens hus ved siden av Oslo Børs.

For oss i Lyngen fremstår tomtefesteloven som noe av det mest distriktsfientlige tiltak som er mulig å oppdrive. Skal vi fortsatt ha muligheten å utvikle vårt allerede allsidige næringsliv må tomtefesteloven forandres slik at OVF ikke kan motsette seg salg av næringsareal.