JORDBRUKSOPPGJØRET – POLITISK SPILL FREMFOR REALITETER


Av: Morten Ørsal Johansen, landbrukspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet

Foto: Børge Sandnes, Fremskrittspartiet


Bondelaget har valgt å bryte jordbruksforhandlingene med staten og gikk på tirsdagen i demonstrasjonstog opp Karl Johans gate. Det er trist at et politisk spill skal stoppe forhandlinger, når de har fått høyere lønnsvekst enn andre yrkesgrupper.

Vårens vakreste eventyr er i full gang med brudd i mellom Bondelaget og staten i jordbruksoppgjøret for 2018. Bøndene viste jordbruket helt tydelig at de gjennom forhandlingene ikke har vist reell vilje til å finne en løsning. De er mer opptatt av politisk markering enn å tenke på det beste for jordbruket og forbrukerne. Det er tydelig at stortingsvalgkampen er i full gang.

Bondeorganisasjonene krever ni prosent inntektsvekst, mens resten av samfunnet kan forvente tre prosent. Det hører ingen steder hjemme. Mens folk har mistet jobben eller blitt permittert på Sør- og Vestlandet, mens oljeprisen er halvert, mens økonomien er presset og fagorganisasjoner, myndigheter og arbeidstakere viser moderasjon, så krever bondeorganisasjonene en tre ganger høyere inntektsvekst enn resten av befolkningen. Dette gjenspeiler hvor urettferdig bøndenes krav er.

I landbruket produseres det mer mat, færre bruk legges ned, antall heltidsbønder økes, flere søker seg inn på landbruksfag, det er blitt god balanse på lammekjøttet, selvforsyningsgraden har gått opp, i tillegg til at en ser en økning i antall sauebruk fra 2014 for første gang siden 1990. Det er stor optimisme i norsk landbruk og større investeringslyst en på lenge.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum skylder gjerne på renter og været for at det går så bra i landbruket, men det må være tiårets bortforklaring. Rentenivået har alle andre grupper nytt godt av også, men har samtidig ikke opplevd den eventyrlige lønnsveksten bøndene har fått. Derfor er det ingen grunn til å markere hvor vond og vanskelig Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen er med landbruket, for det går veldig bra innen norsk landbruk.

Lønnsvekst var det viktigste punktet i forhandlingene, og man kan få inntrykk av at bøndene har fått lavere vekst enn resten av befolkningen de siste årene. Men hvordan har egentlig lønnsutviklingen vært for bøndene med en landbruksminister fra Fremskrittspartiet? Fasiten er at i årene 2014-2017 har befolkningen for øvrig hatt en estimert lønnsvekst på 7,1 prosent, mens bøndene kan forvente å få sine inntekter økt med hele 18,1 prosent.

Lønnsutviklingen har altså vært veldig god i jordbruket. I en tid der norsk økonomi er under press og flere har mistet jobben sin, er det trist at bøndene ikke viser moderasjon. Det er fullstendig urimelig at bøndene skal ha 9 prosent økning i inntektene, mens andre lønnsmottakere kan vente seg én tredjedel.

Landbruksministeren kunne ikke godkjenne et krav som ikke står i forhold til arbeidstakere i resten av samfunnet. Det er ikke mer enn rett og rimelig, og det tror jeg folk flest er har forståelse for.