KVINNER TAPER OM YTELSER TIL ETTERLATTE ENDRES


Av Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio og Marit Gjerdalen, advokat Norsk Sykepleierforbund


Regjeringen foreslår en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. Det er behov for en gjennomgang av disse ytelsene, men det er svært uheldig at kvinnene blir tapere etter en slik omlegging.

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform på høring. En gjennomgang er absolutt på plass, så her gjør Regjeringen et nødvendig arbeid. For mens samfunnet har gjennomgått store endringer siden etableringen av ytelsene i 1967, har ytelsene stort sett vært uendret i disse 50 årene.

Ytelsene vil dermed ikke treffe like godt i dag som de gjorde den gang. For eksempel har antall ekteskap gått ned og antall samboerskap gått opp. Videre er antall år en er i ekteskap gått ned, antall skilsmisser har tredoblet seg og flere gifter seg mer enn en gang.

Kvinners yrkesdeltakelse har økt betydelig siden 1967, antall barn i husholdninger har gått ned. Og ikke minst skaper økt innvandring større variasjon i kulturbakgrunn og familiemønstre. Det er dette, samt pensjonsreformens mål om å styrke arbeidslinja og framtidig bærekraft i pensjonssystemet, som gjør det nødvendig å se på etterlatteytelser med nye øyne.

Utvalget som har kommet med forslag til endringer i etterlatteytelsene, har også sett på kostnadene. Forslagene som presenteres i NOUen har en innsparing beregnet til 450 millioner kroner årlig i 2025 og 2,5 milliarder kroner per år rundt 2050.

Dette representerer betydelige innsparinger som har sitt motstykke i reduserte ytelser til i all hovedsak kvinner. Dette er med andre ord et endringsforslag med betydelig kjønnsskjev effekt. Dette poenget har Unio sammen med LO-kommune, LO-stat, YS og Akademikerne påpekt i et felles høringssvar.

Det er fortsatt store kjønnsforskjeller når det gjelder lønn, yrkesdeltakelse og pensjon i Norge. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet innebærer at vi fortsatt har et stort likelønnsproblem. I 2015 utgjør kvinners lønn 86 prosent av menns. I tillegg jobber kvinner deltid i langt større grad enn menn, noe utredningen også beskriver.

Dette medfører et pensjonsgap mellom menn og kvinner. Ifølge EU-rapporten Gender Gap in Pensions er Norge på ingen måte et av de mest likestilte land i verden. EU-rapporten beskriver et pensjonsgap i Norge som er om lag dobbelt så stort som lønnsgapet. Etterlatteytelsene har frem til i dag bidratt til utjevning av inntekter mellom kvinner og menn. 76 prosent av de gjenlevende ektefellene i folketrygden er kvinner, og etterlattepensjon utgjør et klart større bidrag i kvinners totale inntekt sammenliknet med menn.

Det er derfor grunn til bekymring at pensjonsgapet mellom menn og kvinner vil øke dersom forslagene som nå ligger på bordet blir vedtatt. Forskerne Elin Halvorsen og Aksel West Pedersen viste i en artikkel i Dagbladet i mars i år til at kjønnsforskjellene i årlig pensjon vil øke med 3 prosent i kvinners disfavør for personer født etter 1963 dersom forslagene gjennomføres. De som rammes av dette er dagens yrkesaktive i 50-årene og yngre som også omfattes fullt ut av ny folketrygd.

Utvalget vil gjøre etterlatteytelsen for partner under 67 år om til en midlertidig ytelse for å stimulere til arbeid. For mange vil dette være riktig. En slik endring kan derimot få dramatisk virkning for de som på grunn av alder ikke får seg lønnet arbeid. En risikerer i praksis å overføre ytelsen fra staten ved folke­trygden til kommunene ved sosialstønaden.

Utvalget bruker også arbeidslinja som argument for gradvis å avskaffe etterlattetillegget for etterlatte alderspensjonister. Koblingen til arbeidsinsentiver for gjenlevende alders­pensjonister virker søkt. Utvalget dokumenterer ingen slike sammenhenger mellom å fjerne gjenlevendetillegget og å styrke insentivene til arbeid. En ordinær videreføring basert på en teknisk omlegging til ny folketrygd ville her være bedre.