NEI TIL DIGITAL FORURENSING!

Digital forsøpling har like negativ påvirkning på samfunnsliv og industri som plast, kjemikalier, metall og glass på avveie. Nå er tiden inne for å gjøre noe med det.

Vesentlige norske bedrifter har gått sammen for å gjøre samfunnet mer digitalt.Arbeidet skal ledes av en tidligere avisredaktør i selskapet som heter Digital Norway Toppindustrisenteret AS .

Sannsynligvis er det svært positivt og riktig å etablere et toppindustrisenter som skal digitalisere næringslivet. Nettopp derfor vil vi fokusere på digital forurensning og noen ideer om hva vi kan gjøre med det.

Den industrielle utviklingen har gått parallelt med den demokratiske utviklingen. De siste årene har en viktig ting skjedd som har påvirket begge – den digitale utviklingen. Den har bragt oss sosiale medier på alteret til demokratiets talerør – media. Dette har igjen banet vei for alternative nyheter og politikk som i ytterste konsekvens fører til mindre internasjonal samhandel og torpedering av klima- og miljøtiltak.

Nå skal altså et norsk digitalt toppindustrisenter, ledes av nettopp digitaliseringens store taper – en avisredaktør. I tillegg har man valgt et navn som understreker at Norge er et digitalt lydrike under internasjonale giganter. Digital Norway (engelsk) Toppindustrisenter AS(norsk).

Tidlig på 2000-tallet pågikk det en debatt i Norge mellom telekomselskaper og avisbedrifter om fordeling av pengene. Publikum kjøpte ”internett” (abonnement og aksess) fra telekomselskapene for å lese gratis innhold i norske (og utenlandske nettaviser).

– Ta betalt for innholdet, sa Telenor direktør Erik Nord, som også var sjef for Telenors oppkjøp av Apressen. –Nei, sa avisene. De ville heller ha en bit av telekomselskapenes inntekter. I dag tar avisbedriftene til en viss grad betalt. Men, med ulike betalingsløsninger og abonnementsløsninger. De er så amatørmessige at de i seg selv skremmer positivt innstilte kunder fra å betale. Hvor er Erik Nord nå?

Næringspolitikk.no er på sosiale medier. Det bragte også redaksjonens medlemmer inn i en digital verden vi inntil da skydde som pesten. Daglige personlige berettelser ledsaget av bilder vi aldri ville blitt fortalt eller forevist om vi traff forfatterne tilfeldig på gaten.

Spesielt ukritiske bilder av bandasjerte kroppsdeler, svette ansikter, sykehistorier og innslag fra det mest intime ekteskapelige liv. Alt blandet med skandaløse reiseberettelser både i privat og yrkessammenheng.

Ordet ”fineste” samt en del svenske og engelske uttrykk brukes på en slik måte at man blir pinlig berørt. Det blir man også av kommentarer som ofte skrives enten i affekt, fylla eller uten kunnskap og refleksjon.

Det fascinerende er imidlertid at midt mellom alt dette kommer reklame for presumtivt seriøse norske selskaper. I den analoge tidsalder tenkte annonsørene målgruppe kombinert etikk. Hvor er den digitale etiske klikk-tankegangen?

Vi tillater oss derfor å lansere to forslag. Det ene er at Toppindustrisenteret begynner sitt arbeide med å lage digitale kjøreregler for bedrifter og ansatte. Med vekt på etikk og moral.

Dernest at Stortinget vedtar etablering av en digital forurensningsavdeling i tilknytning til Kunnskapsdepartementet, slik at dette også kan inngå i pensum i utdanninsinstitusjoner.

Digital forsøpling har like negativ påvirkning på samfunnsliv og industri som plast, kjemikalier, metall og glass. Nå er tiden inne for å gjøre noe med det.