SERVILT NÆRINGSLIV GIR TAP

Å bli ”driblet” av en danske eller ”misforstått” av en svenske i forhandlinger er dyrt. Daglig blir norsk næringsliv lurt av den norske, nasjonale serviliteten. Det er enda dyrere. Vår kultur er å tilgi, forstå og håpe at en ubehagelig, daglig situasjon går over av seg selv.

I disse dager er media fulle av musikkorps og ferierende som har kjøpt billetter til fly som ikke går. “Same procedure as last year”, for å sitere en uslitelig hovmester i NRK´s årlige juleoppsetning.

For dette skjer hver hver gang mange skal reise samtidig med Norwegian. Da vet man erfaringsmessig at også bagasjebåndene på Gardermoen stopper. Slik Norwegian ikke klarer mange passasjerer, klarer bagasjebåndene ikke mange kofferter.

Det sitter også en og annen forretningsreisende på kofferten sin i avgangshallen med samme lurebillett. Men dem snakker media verken med eller om. For denne reisegruppen dreier det seg kun om penger. Forretningsavtaler som ikke blir av er ingenting i mot et musikkorps som ikke får marsjert i Tyskland. Eller en ferierende som ikke får plaske med bademadrassen i Mogan.

Det er etter hvert forutsigbart at DNB´s nettbank plutselig gir seg, at Telenors mobilnett faller ut eller at E18 stenges fordi tunellene må fikses på. Sistnevnte gjerne samtidig med stengning i Oslofjordtunellen på grunn av like forutsigbar stopp på østeuropeisk lastebil i dårlig teknisk stand. At NSB sine tog står stille samtidig er ikke merkbart, for et kjørende og stillestående tog går erfaringsmessig like fort. Sakte.

Listen over ”uhell” som rammer musikkorps, solhungrende, trafikanter, bankkunder og jernbanereisende er lang.

Problemet er bare at det rammer næringslivet også. Det verdiskapende næringslivet må plukke opp regningen for den norske serviliteten. Derfor har mange bedrifter begynt å lage seg regler for å unngå problemene når de kjøper tjenester:

  1. Reis aldri samtidig med mange ferierende. Flyselskap prioriterer ikke turister og forretningsreisende risikerer å gå med i dragsuget.
  2. Reis aldri kollektivt og med tog. Plutselig blir det stopp. Å være blant et par tusen som er på jakt etter 20 drosjer er vrient.
  3. Bruk aldri bank- og telekomtjenester beregnet på det store publikum. Bruk en leverandør som må tjene penger i kraft av godt og stabilt tjenestetilbud.
  4. Baser ikke en forretningsmulighet på en leverandør som er i monopolstilling.

Hvis man derimot skal selge tjenester i Norge, bør man gjøre motsatt av de fire reglene. Nordmenn har kort hukommelse og tilgir fort. Vi trekker gjerne frem en opplevelse der vi har blitt grunnlurt når vi skal fortelle en morsom historie. For i Norge har vi så god råd at vi gjerne lar oss lure litt. Men det bør kanskje helst ikke gjelde næringslivet?