FAKTISK.NO ER REDAKSJONELL FALLITTERKLÆRING

Oppfatningen  ”falske nyheter” er publikums manglende identifisering med den virkelighetsoppfatning som gjengis i media. Avstanden mellom budskapet den enkelte journalist produserer og det publikum oppfatter som fakta og virkelighet er for stor. Kort sagt – journalistene “ljuger” for mye!

Denne uken stilles flere politikere til doms av den redaksjonelle domstolen Faktisk.no. Noen får høre at de ljuger og andre får medhold i sine påstander og utsagn.

I sosiale medier går det nå en debatt i kommentarfeltene om faktasjekk og Faktisk.no. Vi håper noen lar seg lokke frem i dagslyset, for dette er en debatt og et tema som fortjener bedre.

Det er mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV2 som eier Faktisk.no. De har med noe økonomisk støtte fra Tiniusstiftelsen og Fritt Ord finansiert opp en gruppe med gravejournalister som skal sjekke det offentlige ordskifte og avsløre ”falske nyheter”.

Det er prisverdig at den offentlige debatten får en redaksjonell kvalitetssikring. Men det er likevel en journalistisk og redaksjonell fallitterklæring at dette skjer med støtte fra lisensmidler og en forventning om at Staten på ett eller annet tidspunkt skal stå for finansieringen.

Dette burde media greid selv som del av egen daglig drift!

Hver enkelt av de fire mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV2 burde hatt såpass redaksjonell stolthet og ambisjon at de burde sjekket seg selv og sine publiseringer før de gyver løs på det offentlige ordskifte. Nok et selvskudd fra våre ledene mediebedrifter.

Årsaken til medieforakten ligger i medias egne spalter og reportasjer i avis, radio og TV. Oppfatningen om ”falske nyheter” er publikums manglende identifisering med den virkelighetsoppfatning, de utsagn og budskap som gjengis i media.

Avstanden mellom budskapet den enkelte journalist publiserer og det publikum oppfatter som fakta og virkelighet er for stor. Kort sagt – journalistene “ljuger” for mye!

Den negative økonomiske effekten av “den journalistiske løgnen” forsterkes av at media for 20 år siden la buken i været for Internett og siden ikke har klart – eller villet klare – ”å drive butikk” digitalt. I stedet for å samarbeide digitalt på fundamentale løsninger, virker det som om mindre tap enn hos “Konkurrenten” har vært målsetting. Publikums oppmerksomhet og medfølgende annonsekroner har følgelig også havnet i andre lommer enn norske medier sine. Vi tillater oss derfor å gjenta våre tidligere lanserte forslag til forbedringer:

  1. Alle medier i Norge som mottar penger fra Staten bør som forutsetning ha en felles betalingsløsning med brukervennlige tilbud av de redaksjonelle produktene.
  2. Staten kan utlyse en konsesjon på betalingsløsning og legge egne tjenester bak samme løsning. Andre kommersielle virksomheter som posten og digitale postbokser bør også tilbys å benytte løsningen.
  3. Mediebedriftene som etablerer seg med den felles betalingsløsningen bør enkelt kunne lansere et sosialt medium med muligheter for datafangst. Det finnes norske søkemotorer man kan pusse støv av….

I tillegg bør mediene stramme opp sin egen moral. De siste månedene har Næringspolitikk.no på nært hold opplevet at myndigheter har gitt enkelte, tabloide medier førsterett på granskingsrapporter. Deretter avventet myndigheten en hurtig, ukritisk publisering – ”avskrift” (redaksjonell bjellesau)-  før resten av media fikk tilgang den samme offentlige granskingsrapporten. De andre mediene hadde tidspress og skrev mer eller mindre likt med den første ”redaksjonelle bjellesauen”. Resultatet ble at media bidro til en politisk ansvarsfraskrivelse.

Hvis Fritt Ord, Tiniusstiftelsen og medieinvestorer skulle brukt 10 millioner i året på en redaksjonelt nyttig og samfunnsviktig investering, burde det vært etablering av en lokal og granskende journalistisk nyhetsvirksomhet i Oslo.

650.000 innbyggere og 55.000 ansatte i Oslo kommune dekkes redaksjonelt av en håndfull frustrerte journalister som med tidspress bokstavelig talt springer etter brannbiler og syklister. Norges hovedstad fortjener bedre. Det gjør lesere, lyttere og seere som bruker riksmedier også.

For øvrig avslører Faktisk.no behov for et litt tøffere ordskifte mellom våre stortingskandidater. Politikere bør tørre å kalle en bløffmaker for det vedkommende er når usannheter bringes frem på det politiske torget. De politiske partiene bør ordne opp i dette selv uten et fremtidig, offentlig finansiert Faktasjekk.no