NYE RAMMEVILKÅR FOR KREFTBEHANDLINGEN

VG og NRK har de siste ukene bidratt til å avsløre store forbedringspotensialer i norsk kreftmedisinsk behandling. Dagbladet har dessverre på lederplass forsvart et system som diskriminerer og hemmer utvikling av norsk helseindustri.

Her i Næringspolitikk.no har stortingsrepresentanter fra både Arbeiderpartiet og Høyre tatt til orde for at Norge bør satse mer på helseindustrien. Næringskomiteen ba også Regjeringen om en stortingsmelding på saken rett før ferien:

  • Utnytte Norges fortrinn og ha som mål at Norge blir ledende i Europa på e-helse innen 2025.
  • Et tydeligere innovasjonsmandat for hele helsesektoren og sørge for mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet styrkes.
  • Bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre.
  • Sørge for at forskningen når pasientene gjennom sterkere kultur og bedre insentiver for kommersialisering.
  • Styrke tilgangen til risikokapital.

Det er derfor forstemmende å lese Dagbladets lederartikkel ”Dropp dyre kreftmedisiner” som støtter opp under dagens praksis til det såkalte Beslutningsforumet. Beslutningsmyndigheten bestemmer hvilke medisiner vi skal tillate og benytte betalt av det offentlige i Norge.

VG og NRK har avslørt at:

– Det er tilfeldigheter som kan avgjøre om en pasient får en medisin som kan gi vedkommende livsforlengende behandling og en annen pasient ikke

– Noen pasienter kan kjøpe seg livsforlengende medisin privat og således kjøpe seg et lengre og bedre liv mindre bemidlede ikke har råd til

– Medisiner som har dokumentert effekt er godkjent i Sverige og Danmark, men ikke i Norge

– Beslutningsforumet bruker alt for lang tid på å godkjenne kreftmedisiner

Disse fire avsløringene står i grell kontrast til Næringskomiteens ambisjoner. For den enkelte kreftsyke forsterker det lidelsen ved at ”noen får og andre ikke”. I vårt naboland Sverige er debatten mer preget av moral og økonomi underordnet.

Hvis Norge skal satse på helseindustri, må vi akseptere å betale mer for medisiner enn andre land. Vi betaler allerede mer for sydenreiser til samme hotell enn våre naboland. Derimot bør det være mye å hente på internasjonalt samarbeide. Spesielt i Norden, der vi allerede har store likheter i helsevesenet.

Dagbladets lederkommentar som tar til orde for at dyre kreftmedisiner ikke skal tas i bruk for å heller bruke pengene på større grupper syke, er overraskende fra en avis som historisk har stått på de svakes side.

Norge bør stimulere helseindustrien gjennom satsing på flere kliniske studier og utvikling av avansert behandling. Det koster penger, men vil også gi flere arbeidsplasser i helseindustrien i Norge.