MENINGS SENSUR I VALGKAMPEN

”Största möjliga tystnad” i valgkampen rundt vesentlige politiske spørsmål er mer udemokratisk enn en håndfull forvirrede flaggviftere i Kristiansands gågate.

En hittil sjeldent lite engasjerende valgkamp har avdekket at også Norge har udemokratiske strømninger langt inne i de etablerte partiene.

En ulovlig demonstrasjon blant naziflørter i Kristiansand har fått kommentarfeltene i sosiale medier til å flyte over av krav til meningssensur. Spesielt er det at ytringene har vært sterkest i liberale Venstre. Kjenner man ikke sitt ideologiske opphav og historie?

Hvis demonstrasjonen i Kristiansand var ulovlig, sier det seg selv at den ikke skulle vært avholdt . Har man tillatelse til å demonstrere, skal vårt robuste demokrati tillate at også ytringer vi ikke liker fremmes. Så sant de ikke bryter lovverket. Da er de ulovlige, skal straffes og ikke tillates. Det er politiets oppgave å håndheve Loven.

Slik er Loven og slik får valgkampkåte politikere respektere.  Enten de befinner seg på valgmøte i det offentlige rom eller sitter bøyd over tastaturet og oppildner i tre-linjers kamprop i sosiale medier.

Det er bedre å se hvem de ytterliggående er og høre hva de sier, enn at vi opplever en politisk ytterliggående revolusjon som Sverigedemokratene stod for i Sverige. Den norske modellen med debatt og ansvarliggjøring er definitivt best. Fortsett med den.

Større grunn til bekymring er Den Nye Valgkampstrategien som er tatt i bruk i alle partier. Den heter stillhet. Flere partier har vært adressert i konkrete saker av næringspolitiske eller interessepolitiske organisasjoner i valgkampen. Responsen ble ”största möjliga tystnad”. Man unnlater simpelthen å svare – for å tyste saken i hjel.

Denne strategien er mildes talt udemokratisk, gir velgerne fragmentariske biter av hva politikerne står for og svekker demokratiet. Debatt er verbal interaksjon mellom flere partier og forutsetning for utvikling av samfunn og demokrati.

Den indiske verdenspolitikeren Mahatma Gandi uttalte så viselig for noen generasjoner stortingskandidater siden: – Først ignorerer de deg, så ler de av deg , så sloss de med deg – og så vinner du!

Politikere som velger å tyste i hjel spørsmål de ikke liker, kan få seg en overraskelse av velgerne. Da hjelper tre-linjers kamprop i sosiale medier lite.