VAN(N)VITTIG VANLIG HISTORIE

Kommunene må få mulighet til å sikre innbyggerne mot overvannsskader gjennom nødvendige gebyrøkninger. I dag betaler huseiere flere hundre tusen hver for skader forsikringsselskapene ikke dekker.

Norsk Vann sine debattartikler og kronikker blir lest med spesiell interesse i vår redaksjon. Vår medarbeider ble i fjor personlig berørt av kombinasjon ekstremnedbør, elendig overvannsnett og kommunal ansvarsfraskrivelse.

Å bli ønsket velkommen av 5 cm overvann i entreen når man ved midnattstider ankommer huset etter sommerferie er trist. Å bli møtt av forsikringsselskapets krav om utvendig reparasjon av ødelagt drenering og etablering av sikringsgrøft før innvendige skader kan repareres på forsikringen er ubehagelig. Å bli neglisjert av fire(4!) kommunale etater når man må sikre et tilgrensende kommunalt regulert friområde som sendte vannmengdene inn i huset er uforståelig.

Vår medarbeider fulgte forsikringsselskapets krav til punkt og prikke. Det innebar graving av 17 meter lang og 1 meter dyp sikringsgrøft på kommunalt regulert friområde.

Uten tillatelse. Samtlige fire kommunale etater som ble kontaktet nektet å svare eller viste til neste etat. Kommunen heter Oslo. Enkel ”googling” forteller at Oslo Kommune tidlig på 2000-tallet etablerte en ”overvannskomite” på tvers av etatene for å løse overvannsproblemene. Ingen av de fire relevante etatene kjente til denne komiteens endelikt.

Derimot forsøkte vår medarbeider å ”melde seg selv” og gikk fra saksbehandler nivå til kommunikasjonssjefsnivå før gravingen startet. Uten resultat. Mange beklagelser ved telefonisk kontakt men svadasvar på skriftlig henvendelse. Gildet kostet totalt 250.000 kr. Grøften er gravet, dreneringen fungerer og årets ekstremnedbør ble taklet med glans.

Vannet som ødela vår medarbeiders hus kom i strie strømmer – villbekker – fra det kommunalt regulerte friområdet. Etter råd fra forsikringselskapet ble Landbruksdirektoratet kontaktet for å søke erstatning grunnet naturskade. Søknaden ble avslått fordi forsikringsselskapets takstmann anså at “vannet kom fra andre boligtomter i et boligområde”. At det lå et friområde mellom som ikke var sikret mot overvann ble ikke tillagt vekt.

Lærdommen for vår medarbeider og resten av landets befolkning bør derfor være at vi må ta Norsk Vann sitt budskap på alvor. Norge har et totalt utrangert overvannssystem som vil påføre befolkningen stort ubehag til nettet er oppgradert. I mellomtiden vil regningen bli sendt husstandene i form av reparasjonskostnader.

Oslo Kommunes etater toer sine hender. Det er trist men forståelig. I fjor ble nærmere 1.000 eneboliger skadet av vann ved ekstremnedbøren. Hvis alle de 1.000 boligeierne skulle få den oppfølgingen Oslo Kommune egentlig skulle gitt, ville det kostet mange penger.

En ny rapport fra Norsk Vann viser at det er behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i landet frem til 2040. Investeringene vil medføre en gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på 4 prosent årlig utover prisvekst.

Spørsmålet politikerne bør ta stilling til – men som de velger å overse – er om kostnadene skal belastes huseierne direkte ved uendelige fremtidige reparasjoner. Eller om kommunene skal få muligheter til å hente inn penger gjennom gebyrene på en kontrollert måte og systematisk oppgradere vannsystemet?