REPLIKK – SENTERPARTIET VIL BYTTE FISK MOT LANDBRUKSPRODUKTER FRA EU


Kåre Simensen, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet


Å tru at EU bukker og nikker for å få norsk fisk uten å forlange fri eksport av landbruksvarer til Norge fremstår etter min mening noe naivt. Det er liten tvil om hvem som har mest å tape på å begi seg ut på en ferd som ingen aner slutten på.

Jeg har med stor interesse leste det Senterpartiets Geir Iversen skriver om at det er bare for oss å si opp EØS-avtalen og så erstatte den med frihandelsavtale. Han vil selge med bearbeidet fisk til EU. Det er ok, men jeg vil påstå at hans forslag ikke ivaretar norsk fiskeriers beste. Men det han oppnår er å skape forvirring og usikkerhet om Norges forhold til Europa gjennom EØS-avtalen.

Klart vi skal diskutere Norges forhold til Europa gjennom EØS-avtalen. Den er Norges viktigste avtale med våre nærmeste partnere, og den fortjener oppmerksomheten. Iversen hevder at så fort vi er utmeldt av EØS, så kan vi forhandle en skreddersydd handelsavtale hvor vi kan plukke fra øverste hylle det som skal inngå i en avtale og la alt annet ligge.  Hvis han hadde fulgt med i brexit-debatten, hadde han fått med seg at det er helt usannsynlig at dette vil kunne skje.

Så registrerer vi at mange på nei-siden har trukket fram vår handelsavtale av 1973 som et mulig grunnlag for en annen tilknytning til EU for Norge enn EØS. Alternativt er en noe utvidet avtale mer eller mindre lik det fragmenterte avtaleverket Sveits i dag har med EU, eller den avtalen EU har med Canada eller Sør-Korea. Felles for disse er at de har det multilaterale regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i bunnen og så kombinerer dette med varierende grad av tillegg, avhengig av hva man blir enige om i forhandlinger.

Så registrerer vi at Iversen og andre i Sp ikke har fått med seg at en slik tilknytningsform ikke vil sikre norsk næringsliv likeverdig markedsadgang til det europeiske markedet. En handelsavtale ivaretar i stor grad markedsadgangen når det gjelder toll på industrivarer. Toll er imidlertid ikke hovedutfordringen i dag, men forskjeller i regelverk som legger rammebetingelsene for næringslivet. Disse rydder EØS-avtalen av veien gjennom å ha like regler, gjensidig aksept av testresultater og institusjoner som sikrer lik praktisering. En handelsavtale gjør ikke det.

Jeg vil påstå at en handelsavtale vil medføre økte kostnader for eksportørene og svakere norsk konkurransekraft. Selv om vi for eksempel skulle kopiere EUs veterinærlovgivning utenfor EØS, vil ikke fisken vår lenger være berettiget til å slippe inn i EU uten tids- og kostnadskrevende grensekontroll. For som Iversen vet, så er fisk en ferskvare som må raskt til sine konsumenter.

Så er det greit å minne Iversen og SP på at verken WTO eller en frihandelsavtale dekker fri bevegelse av personer. Det gjør kun EØS-avtalen. Den gir oss alle rettigheter, som arbeidstaker, student, pensjonist og turist i tillegg til å gi norsk næringsliv verdifull arbeidskraft.

På bakgrunn av det vi så langt vet om Brexit,  vil jeg våge den påstanden om at det er tvilsomt om EU er interessert i å reforhandle handelsavtalen fra 1973 i tråd med norske krav og ønsker. Som mange forsiktig har antydet overfor motstandere av EØS, samarbeid med EU er ingen smørbrødliste man kan bestille fra.

Jeg har mange ganger forsøkt å argumentere og minne folk om at EØS-avtalen gir norske borgere muligheter og rettigheter som mange tar for gitt. F.eks at norsk ungdom mister retten til studier i EU, nordmenn vil miste rettigheter til hjelp under sykdom, trygderettigheter vil falle bort.

Og siden Iversen argumentere for mer eksport av bearbeidet fisk fra Norge, så bør vi minne han på at det vil det være en katastrofe om veterinæravtalen faller bort. Grensekontroll for 170 vogntog med sjømat hver dag vil bli gjeninnført. For salg av fersk fisk kan slik grensekontroll være ødeleggende. Norske selskaper vil miste avtalefestet rett til å levere anbud i EU. Denne listen kunne godt gjøres lenger.

I tillegg er det verdt å nevne at det er mange eksempler på regelverk som vi har fått gjennom EØS-avtalen som har vært bedre enn det vi selv hadde på det tidspunkt. For eksempel kom krav om skriftlig arbeidsavtale inn i norsk lov på grunn av EØS. Andre eksempler er arbeidstidsbestemmelser, likestillingsbestemmelser og rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Denne ydmykheten savner jeg tidvis fra annet hold i det politiske landskapet i Norge. 

Til slutt vil jeg utfordre Geir Iversen og SP om å hva de tenker Norge skal forhandle seg fram til i en handelsavtale. Å tru at EU bukker og nikker for å få norsk fisk uten å forlange fri eksport av landbruksvarer til Norge fremstår etter min mening noe naivt. Det er liten tvil om hvem som har mest å tape på å begi seg ut på en ferd som ingen aner slutten på.