MASKINENTREPENØRENE – PÅ RETT VEI


Trond Johannesen, adm.dir. MEF

Foto: Jørn Søderholm


Satsingen på samferdsel er rekordhøy. Ønskene for neste stortingsperiode er et forutsigbart anleggsmarked som ikke stenger småbedriftene ute.

Det er 17 år siden Samferdselsdepartementet for første gang la frem Nasjonal transportplan (NTP). Målsettingen var et mer helhetlig transportsystem. I løpet av disse årene har norsk samferdselspolitikk endret seg betydelig. Fra å være en sak som ulike partier har vekslet med å ta eierskap til er det nå bred politisk enighet om at samferdsel må prioriteres.

I likhet med trafikanter og øvrig næringsliv gleder norsk anleggsbransje seg over samferdselssatsingen. Vi er på rett vei. For neste stortingsperiode har bransjen disse ønskene:

  • Forutsigbarheten i anleggsmarkedet ivaretas
  • Vedlikeholdsetterslepet håndteres
  • Kostnadseffektiv utbygging
  • Markedstilgang for små og mellomstore bedrifter

Forutsigbarheten i anleggsmarkedet avhenger av at vedtatte investeringsplaner, som NTP 2018-2029, følges opp i de årlige budsjettene. Dette er kanskje et selvfølgelig ønske, men mange entreprenører har lyttet til politikerne og posisjonert seg for høy oppdragsmengde. Investeringsplaner som forskyves kan i verste fall føre til permitteringer og oppsigelser. Hvordan samferdselssektoren organiseres er også av betydning. Det er derfor viktig at fremtiden for veiselskapet Nye Veier avklares tidlig etter valget.

Veiforfall

En reell samferdselssatsing handler om å gjennomføre prestisjeprosjektene i kombinasjon med at vi tar vare på det vi har. Regjeringen fortjener ros for å ha prioritert vedlikehold. For første gang på lenge reduseres forfallet på riksveinettet. Den videre utviklingen for fylkesveiene er imidlertid høyst uavklart. Det er verdt å minne om at målt i kilometer er det over fire ganger mer fylkesvei enn riksvei.

I følge Statens vegvesen har fylkesveinettet et vedlikeholdsetterslep på 62 mrd. kroner. I stortingsinnstillingen til kommende NTP beregnes underfinansieringen til drift og vedlikehold av disse veiene å være 2,4 mrd. kroner årlig. Det er all grunn til å anta at etterslepet vil vokse om ikke bevilgningene til vedlikehold økes. Vi kan ikke lenger skyve disse kostnadene foran oss. Det er nødvendig med et langsiktig og forpliktende fornyelsesprogram. Et slikt program vil trolig ha liten effekt uten økte økonomisk bidrag fra staten til fylkeskommunene.

Riktig bruk av skattepengene

Kostnadene ved utbygging av vei og bane er et tema som dukker opp med jevne mellomrom. Legitimiteten til samferdselssatsingen avhenger av at skattepengene brukes effektivt. Konkurransen i anleggsmarkedet er sterk og mange entreprenører opererer med lave marginer. Det er likevel mulig å bli mer effektive. Eksempelvis har offentlige byggherrer fortsatt et forbedringspotensial når det gjelder å få utnyttet den kompetansen som entreprenørene sitter på i gjennomføringen av prosjektene. Det vil trolig også være besparende om offentlige byggherrer i større grad tilpasser kontraktskrav til prosjektenes omfang og kompleksitet.

Morgendagens konkurrenter

Samferdselsdebatten har endret seg siden årtusenskiftet. Det har også anleggsmarkedet. Flere entreprenørbedrifter har klatret i verdikjeden og utfordret de nasjonale aktørene. God konkurranse i anleggsmarkedet fremover avhenger av at myndighetene ivaretar et offentlig marked også for de små og mellomstore bedriftene. Den beste garantien for dette vil være tydelige politiske signaler til de offentlige etatene om at de mindre bedriftene skal sikres en andel av anleggsmarkedet. Det vil legge grunnlaget for at hele anleggsbransjen får ta del i den videre samferdselssatsingen.