UNIO – HØYRE SKREMMER OM REGULERING AV PENSJON


 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio

Foto: Bo Mathisen


 

Det er skuffende at Høyre avviser Arbeiderpartiets forslag om å regulere alderspensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Ikke nok med det; Høyre «presenterer» tall som viser at pensjonistene kan tape titusener med Aps forslag. Disse regnestykkene bygger på helt urealistiske forutsetninger om høy lønnsvekst og kan utelukkende være ment for å skremme pensjonistene.

Annonse
... her kommer annonsen ...

Forslaget om å regulere pensjonene direkte med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ble foreslått av hovedorganisasjonen Unio i årets trygdeoppgjør. Det ble avvist av regjeringen. Unio har i lengre tid vært opptatt av at dagens regulering treffer dårlig, den skaper misnøye blant pensjonistene og svekker oppslutningen om Pensjonsreformen.

Det er et paradoks at de politikere som står bak Pensjonsreformen har fått mye kjeft fra pensjonistene de siste årene. Årsaken til misnøyen er at reallønnsveksten i flere år har vært lav. Det har gitt pensjonistene reell nedgang i pensjonene tre år på rad. Dagens ordning bør derfor endres slik at pensjonistene går i pluss når lønnstakerne går i pluss. Det kan vi få til hvis pensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i stedet for dagens underregulering med 0,75 prosent.

Stortingets intensjon med den nye reguleringen fra 2011 var at pensjonene skulle reguleres med halvparten av reallønnsveksten. Regjering og Storting la til grunn at reallønnsveksten over tid ville være om lag 1,5 prosent. Men i stedet for å regulere direkte med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, valgte Stortinget at pensjonene først skulle økes med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. De to måtene å regulere på gir samme resultat når reallønnsveksten er 1,5 prosent. Arbeiderpartiets forslag er derfor ikke et brudd med Pensjonsreformen slik enkelte hevder.

Etter Pensjonsreformen i 2011 var reallønnsveksten høyere enn 1,5 prosent og pensjonistene kom bedre ut med dagens regulering. De tre siste årene har det vært motsatt. Tre år på rad med lav eller negativ reallønnsvekst har gitt tre år med reell nedgang i alderspensjonene. Det har skapt unødvendig mye støy og svekker oppslutningen om Pensjonsreformen. Alle politiske partier som støtter Pensjonsreformen burde ha en interesse av å redusere denne formen for støy og styrke oppslutningen om reformen. Og det bør gjøres så raskt som mulig Statistisk sentralbyrå (SSB) spår relativt lav reallønnsvekst i 2018 og 2019 også.

Dagens regulering bidrar også motsyklisk i forhold til konjunkturene. Når reallønnsveksten er høy blir reguleringen av pensjonene bedre enn gjennomsnittet av lønns- og prisvekst og bidrar sånn sett til å fyre opp økonomien i oppgangstider. Når reallønnsveksten er lav reguleres pensjonene lavere enn gjennomsnittet av lønns- og prisvekst og bidrar til å dempe etterspørselen i økonomien når vi kunne trenge det motsatte. Jeg er skuffet over at et parti som Høyre etter flere år med «reguleringsturbulens» ikke ser disse økonomiske argumentene.

Forslaget om å regulere pensjonene direkte med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er ikke et forslag som vil gi pensjonistene bedre eller dårligere pensjoner. Det avhenger av den framtidige reallønnsveksten. Den tar seg nå opp, men i SSBs siste framskrivninger kommer reallønnsveksten over 1,5 prosent først i 2020. Hva arbeidsproduktiviteten, styrkeforholdene i arbeidsmarkedet og reallønnsveksten vil være på lang sikt har vi ikke fasiten for, men de færreste tror vi kommer tilbake til gamle høyder med reallønnsvekst mye over 1,5 prosent. Derfor vil forslaget fra Unio, som Arbeiderpartiet har gitt sin støtte til, sikre en forutsigbar pensjon framover.