RENONORDENS KONKURS – HVEM HAR SKYLDA?


Advokat Hanne Torkelsen, Lynx advokatfirma DA


RenoNorden har som kjent gått dundrende konkurs. Som en av de største aktørene i avfallssektoren, i motsetning til Veireno som var en nykommer på markedet. Dette er noe som svært mange kommuner berøres av og brukes aktivt av venstresiden som argument imot konkurranseutsetting av kommunale oppgaver.

Annonse
... her kommer annonsen ...

Årsaken til konkursen er oppgitt til å være mange tapsbringende kontrakter som er inngått etter offentlig anbudskonkurranser. Norsk Industri advarer kommuner mot ensidig prisfokus i DN, og konsernsjef i RenoNorden viser til at den massive feilprisingen burde vært oppdaget tidligere.

Det er interessant lesning for undertegnede som i 2016 prosederte en sak for lagmannsretten. Jeg representerte en leverandør som trakk tilbudet etter å ha oppdaget betydelige feil i anbudskalkylen. Feilen gjorde det umulig for leverandøren å gjennomføre kontrakten med de ressurser som var tilbudt, uten å gå med store tap.

Det er et tankevekkende eksempel at en kommune som fikk et tilbud som lå nesten 40% under de øvrige tilbydere, ikke stilte spørsmål om tilbudet. Kommunen aksepterte heller ikke tilbyders egen forklaring om at den store prisforskjellen skyldtes kalkylefeil. I stedet ville kommunen som oppdragsgiver presse leverandøren til å signere kontrakten som enda ikke var inngått.

Kommunen reiste så erstatningssøksmål mot leverandøren som kastet kortene og trakk tilbudet. Det er særlig interessant at tilbyder nr. 2, nettopp var RenoNorden som nå er gått konkurs. Tilbyder som ble rangert som nr. 3 var Norsk Gjenvinning, som i dag er den største private avfallsaktøren i Norge.

I motsetning til Veireno-saken, forsøkte verken Norsk Gjenvinning eller Reno Norden å få omgjort tildelingsbeslutningen. Påfallende nok kom det ingen klager fra de to andre tilbyderne på tilbudet som lå 40% under nest høyeste.

Lagmannsretten – som riktignok var i tvil om resultatet – la til grunn at det ikke var en avvisningsplikt, og at oppdragsgiver heller ikke har noen streng plikt til å undersøke tilbud som fremstår som unormalt lave. Sitat fra dommen:

«Oppdragsgiver har etter lagmannsretnings oppfatning i utgangspunktet ikke noen streng plikt til å vurdere de beregningene som må antas å ligge til grunn for tilbudene. Sentrale forutsetninger for prisen vil ofte ikke være kjent. Oppdraget kan løses på ulike måter f.eks. når det gjelder ruteoppsett, biltype, antall renovatører pr. kjøretøy, skiftordning mv. Videre kan delpriser være fastsatt skjønnsmessige. I utgangspunktet må oppdragsgiver derfor kunne forholde seg til samlet pris i tilbudene, og de ressurser som er tilbudt.»

På tross av denne uttalelsen bør oppdragsgivere opptre mer kritisk til de tilbudene som kommer inn, selv om lav pris er ønsket. Konkursene i Veireno og RenoNorden bør bli gjenstand for diskusjon i relevante innkjøpsfaglige miljøer, og da med fokus på hvordan offentlige oppdragsgiver kan avsløre unormalt lave tilbud, og avvise disse. Klager fra de andre tilbyderne kan gi viktige innspill i denne forbindelse.

Selv om det kan være vanskelig å avdekke unormalt lave tilbud, er det adgang til å stille spørsmål til tilbyder, og innhente dokumentasjon. Samtidig bør leverandørene også gå mer i seg selv og se nærmere på om det er praksis og opptreden blant disse som fører til usunn konkurranse.

Det er generelt ikke riktig at kommunene ensidig setter fokus på pris i anbudskonkurranser, så man kan ikke utelukkende skylde på oppdragsgiverne for det som har skjedd.

En leverandør kan isolert sett være tjent med at konkurrenten går konkurs eller må betale millioner i erstatning for å trekke et tilbud som er feilpriset. Men konkurser som vi nå ser i avfallsbransjen fører også til at offentlige oppdragsgivere heller velger egenregi, og det er vel ikke det leverandørene ønsker?