SØPPEL I AVFALLSDEBATTEN

Tema for avfallsdebatten skulle vært bærekraft. I stedet diskuteres hvem som skal være arbeidsgiver for renovatørene, kommunen eller private selskap.

I tillegg strøs det ut floskler om sirkulær økonomi, grønt skifte, kildesortering og materialgjenvinning. Bak skjuler det seg egentlig ulike politiske ideologier og pengeinteresser. Det er også forklaringen på lidenskapen i debatten om avfall.

Årsaken til at begrepet floskler kan brukes er enkel. Avfallsmarkedet fungerer ikke fordi det mangler helhetlig bærekraft.

En klima- og miljøvennlig avfallsbehandling forutsetter at avfallet samles inn og behandles i flere ledd. Det heter kretsløpsbasert avfallsbehandling. Oslo var eksempelvis verdens første hovedstad med storskala kildesortering som er forutsetning for kretsløpet – at avfallets råvarer sorteres ut går tilbake til produksjon av nye produkter.

Forutsetning for at kretsløpet skal fungere er altså tilstede i Oslo, siden avfallet sorteres og til stor grad gjenvinnes i Oslo. Det kan kalles sirkulær økonomi. Når man setter dette i verk, kan det kalles grønt skifte. De som arbeider i de ulike prosessene har grønne arbeidsplasser.

Husholdningene sorterer avfallet som blir til biodrivstoff for byens busser, gjødsel for regionens landbruk og fjernvarme når restavfallet brennes. Alt skjer i regi Oslo kommune, finansiert av lokale skattebetalere. Mye blir også utført av Oslo kommunes egne eide virksomheter.

Et syttitalls kommuner i Norge driver denne type avfallsbehandling i egne eller felles eide behandlingsanlegg. De resterende ca. 370 kommuner kjøper tjenester i avfallsmarkedet – hos de norske anleggene eller i utlandet.

Et meglerapparat etablerte seg raskt for 9 år siden da de fant ut at kommunene ikke hadde kompetanse til å handle slike tjenester. Mye av avfallet ble deretter behandlet i utlandet som enten hadde kapasitet det norske markedet ikke hadde eller tok mindre betalt enn de norske anleggene.

Og her kommer ”søppelet” i den norske avfallsdebatten. Rammevilkårene. Når utenlandske tilbydere av tjenester i det norske avfallsmarkedet har bedre næringspolitiske rammevilkår – forutsetninger for drift – i sine hjemland, diskrimineres aktørene i det norske markedet. De blir simpelthen ikke konkurransedyktige.

De ca. 370 norske kommunene som ikke eier egne anlegg for avfallsbehandling kjøper tjenester der det er billigst. De 70 norske kommunene som eier og driver egne anlegg taper penger når markedsprisen settes i utlandet der man har bedre konkurransevilkår.

Dermed stopper også investering i nye anlegg opp. Det er rett og slett ikke lønnsomt. Hadde det vært lønnsomt, ville det vært naturlig å tro at private hadde etablert slike anlegg i stor skala for mange år siden, slik det har skjedd i andre nordiske land.

Avfall Norge har i flere rapporter fått dokumentert manglende bærekraft i det norske avfallsmarkedet og årsakene til det.

Hvis fjernvarmen i Norge har for dårlige rammevilkår, påvirker det lønnsomheten i forbrenningsanleggene. Om forbrenningsanleggene har for dårlige rammevilkår, påvirker det energi- og materialgjenvinningen. Og hvis materialgjenvinningen ikke er lønnsom, påvirker det kildesorteringen. Alt henger sammen med alt.

Kort sagt – sirkulær økonomi. Hvis alle leddene i behandlingskjeden – det såkalte avfallshierarkiet – sikres lønnsomhet, funger kjeden. I Norge er flere av leddene ulønnsomme. Å endre dette er spørsmål om politikk og penger.

Gis de norske aktørene muligheter til å konkurrere på like vilkår med utenlandske vil vi i Norge kunne drive sirkulær økonomi basert på lønnsom gjenvinning av materialer og energi samt skape grønne arbeidsplasser. Inntil dette skjer blir avfallsdebatten en debatt om søppel. Det burde i stedet vært en debatt om bærekraft. Private selskaper, offentlige virksomheter, ansatte og publikum burde tjent mer på å utvikle markedet i Norge enn å eksportere det til utlandet.

 

Forfatteren arbeidet i flere år som næringspolitisk rådgiver og prosjektleder for hele og deler av avfalls- og fjernvarmebransjen. Han har nå ingen tilknytning til denne eller andre bransjer/aktører.