NORGES LASTEBILEIER-FORBUND – LØNNSOMME INVESTERINGER I FRAMTIDENS GODSTRANSPORT VIKTIG BIDRAG FOR Å BYGGE LANDET!


Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund


Godstransport på vei binder Norge sammen og yter et vesentlig bidrag til næringslivets konkurransedyktighet. Derfor er det viktig at regjeringen i statsbudsjettet satser enda mer på like konkurranseforhold og en trafikksikker og miljøvennlig vareflyt.

Annonse

La meg først berømme regjeringen for en god oppfølging av Nasjonal transportplan og spesielt satsingen på å bygge ut riksveinettet. Prisjusteringen av veibruks- og CO2-avgiften tyder i tillegg på at regjeringen har tatt inn over seg at tungtransporten mer og mer tar i bruk ny teknologi som gir lavere utslipp både lokalt og globalt. Det er å håpe på at Stortinget følger opp. Men det er også andre viktige rammebetingelser og investeringer som må på plass.

Like konkurransevilkår
Regjeringen har varslet at den vil gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift bla. for transportnæringen. En slik avgiftspolitikk vil treffe både tilfeldig og skjevt, ikke minst fordi   lastebiltransport er en mobil næring. Hvor kjøringen foregår har ofte liten sammenheng med hvor i Norge firmaet er offisielt registrert. Erfaringen etter at ordningen ble endret i 2014 samt det stadig sterkere internasjonale konkurransen har gjort at NLF har justert sitt syn på denne ordningen. Det beste bidraget til en konkurransedyktig norsk godstransportnæring er en lav – og lik – arbeidsgiveravgift. Vi har utfordret regjering og storting til å utrede en slik ordning og håper det blir tatt til følge. Det er en vesentlig forskjell på godstransport på vei og persontransport. Derfor bør det være et skille i hvordan disse to næringene håndteres avgiftsmessig.

Den innenlandske konkurransen er knallhard med svært små marginer. Dette gjør utfordringen med det stadig økende antall lavprisselskaper, og da særlig med opphav i Øst-Europa, på det innenlandske markedet stadig tøffere. Konkurransen skjer via lovlig så vel som ulovlig kabotasjekjøring. Dette er selskaper som verken betaler arbeidsgiveravgift etter norske satser og i mange tilfeller heller ikke bompenger. For ikke å snakke om manglende overholdelse av norske minstelønnskrav for godsbilsjåfører og andre lover og regler i vårt land. Her er det med andre ord langt fra noen fair konkurranse i dag.

Virkemidlene er der
Regjeringen har her flere virkemidler til rådighet. Ved å redusere arbeidsgiveravgiften bidrar den til å gi seriøse norske lastebileiere bedre konkurransevilkår og et bidrag i konkurransen med lavprisaktørene. Et annet tiltak er å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet. Skal kontrollmyndighetene ha muligheter til å avdekke brudd på dagens regelverk, og på den måten styrke konkurranseevnen til de lovlydige, seriøse aktørene, trengs midler.

Vi er glad for at regjeringen i budsjettet sier de ønsker å satse videre på samarbeid mellom kontrolletatene. Det er en fin oppfølging av NLFs forslag om å etablere et Transportpoliti. Vi er imidlertid bekymret for at det ikke følger økte midler med de gode hensiktene. En økning i budsjettet til Arbeidstilsynet på en prosent er i realiteten en nedgang. Vi frykter at dette vil føre til kutt i operative stillinger, noe som igjen vil gi en nedgang i kontrollaktiviteten. Det er ikke gode nyheter for de som er opptatt av like konkurransevilkår!

Videre både kan og bør regjeringen enkelt fjerne flaskehalser som hindrer effektiv bruk av lengre lastebiler eller såkalte modulvogntog. Godsmengden på norske veier vil ifølge offentlige tall øke kraftig i tiden som kommer. Ved å tillate økte totallengder og vekter vil man kunne transportere opptil 12 prosent mer gods og med betydelig mindre utslipp per tonnkilometer enn i dag. Dette er en enkelt og relativ billig måte å redusere klimagassutslippene samtidig som en bedrer trafikksikkerheten. Hva venter de på?

Framkommelighet og trafikksikkerhet fremmer pålitelige vareleveranser
Kravet om rett vare til rett tid – og med liten toleranse for tidsavvik- er en viktig konkurransefaktor og en klar forventning hos mange transportkjøperne. Det preger hverdagen til godstransportnæringen. Skal vi sikre pålitelige vareleveranser også i framtiden må regjeringen komme på banen med en tiltakspakke for fylkesveiene. Fylkesveiene er selve livsnerven i Norge slik vi kjenner det i dag, med spredd bosetning og verdiskaping.

Dette er ikke bare et spørsmål om veistandard, men også om liv og død. I rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet» fra 2016, utgitt av Opplysningsrådet for veitrafikken, slås det fast at risikoen for å bli utsatt for en ulykke med personskade er 50 prosent høyere på en fylkesvei enn en riks- eller europavei. Hvordan kan et land som bekjenner seg til nullvisjonen akseptere dette – uten at det tas et helhetlig, nasjonalt grep?

Det er vår påstand at verken fylkeskommunene – eller de nye regionene, noen gang vil bli i stand til å ta igjen det enorme etterslepet på over 60 milliarder kroner. Staten må derfor ta et helhetlig, nasjonalt grep for å sette veieierne i stand til å ta tak i det enorme vedlikeholdsetterslepet på disse veiene.

Dagens tungbilsjåfører er underlagt strenge kjøre- og hviletidsbestemmelser. Dette har vi i NLF ikke noe problem med å akseptere, fordi en trøtt sjåfør både kan være en upålitelig vareleverandør og ikke minst utgjøre en fare i trafikken. Allerede i 2013 vedtok et enstemmig Storting at det innen 2023 skulle stå 80 ferdigstilte døgnhvileplasser klare. I vegvesenets siste oppdaterte oversikt finnes det i dag kun 39 slike plasser. Behovet for en planmessig utbygging av døgnhvileplasser er åpenbart viktig. I statsbudsjetter finner vi sørgelig lite om dette. Det må Stortinget gjøre noe med og regjeringen må få et klart signal om at vedtaket fra 2013 skal følges opp!

Andre satsinger som peker framover
NLF ønsker at regjeringen åpner for støtte fra Lånekassen til voksne som ønsker å ta både lastebil- og bussjåførutdanning på trafikkskoler. Forslaget i budsjettet om å innføre en slik ordning kun for utdannelse av bussjåfører er svært uheldig og lite logisk. I tallmaterialet som ligger til grunn for den nasjonale transportplanen pekes det på en enorm forventet vekst i mengden gods som fraktes på vei. Etterspørselen etter pålitelige og teknologisk oppdaterte sjåfører vil derfor øke betydelig i årene som kommer. Derfor kan vi også med stor trygghet tilby mottagerne av utdanningsstøtte jobb i våre medlemsbedrifter.

Da må begge disse utdanningene – som i det alt vesentlige er helt like – behandles likt også i forhold til støtte fra Statens lånekasse.

Fortsetter utviklingen som nå må stadig flere transportbedrifter lete utenfor landegrensene etter arbeidskraft. Her er det viktig ikke å sette likhetstegn mellom kvantitet og kvalitet. Sjåførutdanningen i Norge er, sammenlignet med en del andre europeiske land, langt mer omfattende. Og den har et unikt fokus på vinterkjøring.

Sjåfører med utdanning fra land uten samme krav stiller åpenbart svakere i møte med harde, norske vinterforhold. I TØI rapport 1487/2016 pekes det på at utenlandske sjåfører har opptil tre ganger så høy risiko for å havne i ulykker på norske vinterveier. Og som kjent gjelder leveransekravet om rett vare til rett tid i Norge også på vintertid.

 

 

Annonse