VIRKE – STOPP FORSLAG OM MOMSØKNING!

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone

Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og kultur, Virke


I iveren etter å hente mer momspenger fra kultur- og reiselivet, gir regjeringen virksomhetene en tilleggsregning på reiser og billetter som allerede er solgt. Stortinget må stoppe forslaget om momsøkning.


Lavmomsen omfatter blant annet overnattingsbedrifter, transportsektoren, fornøyelsesparker, kino og museum. I en tid der reiselivet er i medvind og opplever økt interesse fra utenlandske gjester, synes vi det er underlig at Regjeringen ikke legger til rette for videre vekst. En momsøkning fører til et dyrere kultur- og reiselivsprodukt. Dette kan svekke vår konkurransesituasjon internasjonalt.

I 2014 ga et regjeringsoppnevnt utvalg anbefaling om å øke laveste momssats fra 8 prosent til 15 prosent. Det såkalte Scheel-utvalget mente at merverdiavgiften utelukkende bør ha til formål å skaffe staten inntekter og foreslo et tosatssystem i merverdiavgiften, der man beholder den generelle satsen på 25%, men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15%.

Året etter startet kultur- og reiselivsbedriftene på en langdryg og smertefull reise. Først fra 8 prosent til 10 prosent. Nå fra 10 til 12 prosent. Regjeringens mål er tilsynelatende å komme opp til 15 prosent.

Men, uavhengig av hvilken sats man ilegges, så står bransjen ovenfor en annen stor utfordring ved stadige endringer av momssatsen. For hver gang myndighetene endrer momssatsene, så er dagens regelverk innrettet slik at mange av bedriftenes bunnlinje rammes. Dette er en utilsiktet konsekvens og bør kunne unngås gjennom overgangsregler.

Reiselivet og kulturlivet trenger forutsigbarhet og gode rammebetingelser som ikke endres over natten. Innen reiselivet skjer mye av salget frem i tid, både av pakkereiser, hotellovernattinger og til arrangement. I gjeldende momsregelverk er det ikke tidspunkt der avtalene inngås som er gjeldene for hvilken momssats som skal gjelde, men leveringstidspunktet. Dette betyr at dersom momssatsen endres mellom salgstidspunktet og leveringstidspunktet kan det oppstå et gap som bedriftene enten må etterfakturere sine kunder eller dekke selv.

Det er ikke selvsagt at man kan etterfakturere kunder 2 prosent  økning i merverdiavgift når bindende avtale om pris allerede er inngått og mye allerede er forhåndsbetalt. Reiselivets hverdag består også av valutakurssvingninger, kostnader ved korrigering av stort antall småbeløp og kundeforhold som skal opprettholdes og pleies. Det er altså lite sannsynlig at for eksempel en fjordcruiseaktør som Fjord 2 kan etterfakturere sine kunder for momsgapet på de 3000 turene som de allerede har solgt for 2018.

Et eksempel er Norwegians forsøk på å etterfakturere sine kunder for flypassasjeravgiften. Dette var mildt sagt lite populært og Norwegian måtte ta regningen selv.

Ved forrige momsøkning i 2016 var Skiskytter-VM et annet eksempel. De hadde allerede solgt billetter i flere måneder før momsøkningen fra 8 prosent til 10 prosent ble vedtatt i Stortinget. Billettene var såpass mange og summene såpass små til at det ikke ble et reelt alternativ å sende tilleggsfaktura til alle som allerede hadde kjøpt billett. Dermed satt arrangør igjen med en ekstraregning på 600.000 kroner. I dette tilfellet førte en rekke mediesaker til at kulturminister Linda Hofstad Helleland dukket opp på kontoret med en gave i tilsvarende størrelse som momsgapet. Problemet ble løst for Skiskytter-VM. Men hva med resten av bedriftene som satt igjen med en slik ekstraregning? Vi kan ikke ha en avgiftspolitikk som favoriserer de arrangementene som den til enhver tid sittende kulturministeren gleder seg mest til.


Stortinget må sørge for overgangsregler

Det er behov for å sikre gode overgangsordninger slik at man i størst mulig grad unngår det momsgapet som rammer bedriftenes bunnlinje. Dette må Stortinget bidra til å sikre.

En slik overgangsordning ble gjennomført da merverdiavgift på billettinntekter for kultur- og idrettsarrangement ble implementert 1. juli 2010. Disse overgangsregler var at «det ikke skal kreves betaling eller etterfakturering av utgående merverdiavgift for billetter som gjelder fra og med 1 juli til og med 31.desember 2010 og som er solgt før lovforslaget er vedtatt».

Det var selvfølgelig enda mer kritisk da man her skulle innføre merverdiavgift på et område, men erfaringene bør kunne dras nytte av også i år. Slike overgangsregler ble ikke vedtatt i 2016 og vi vet hvordan dette rammet bedriftenes bunnlinje.

700 millioner kroner i økte inntekter til staten er grunn nok til å være bekymret for at momsøkningen er kommet for å bli. Det oppleves som urimelig at bedriftene selv må dekke momsgapet.  Stortinget må derfor sikre at kultur og reiselivet nå gis forutsigbarhet og mulighet til å tilpasse seg eventuelle endringer og sikre overgangsregler slik at ikke momsøkningen fra 10 prosent til 12 prosent betyr at næringen gis endrede rammebetingelser med tilbakevirkende kraft.

DEL ARTIKKEL
Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPrint this pageEmail this to someone
Annonse