PSYKOSOMATISK PRISSTIGNING I LABILT BOLIGMARKED ?

Så kan alle tungt lastet med gjeld i boligmarkedet begynne å puste normalt igjen, skal vi tro Dagens Næringsliv som viser til prognoser fra Norges Bank. Andre ”spåmenn” mener vi bare har tatt ut halvparten av prisfallet.

”Det er vanskelig å spå, i sær om fremtiden”, skal den danske skuespiller, forfatter og tegner Storm P ( Robert Storm Petersen) ha uttalt. Hvor vanskelig det er viser selv usikkerheten rundt autentisiteten av uttrykket. I følge Store Norske Leksikon kan opphavet være både norsk og fra en debatt i Folketinget.

Næringspolitikk.no forholder seg til enkle observasjoner og kunne i helgen observere stor deltagelse på visninger av selv relativt lite attraktive boliger på Oslo Vest. Attraktive rekkehus og leiligheter går samtidig som varmt hvetebrød, for å bruke en annen dansk analogi.

Det er derfor nærliggende å anta at boligmarkedet er i ferd med å restituere seg etter det finanspolitiske dekretet om økte krav til egenkapital for investeringsboliger. Den akutte depressive psykosen markedet for 2-roms leiligheter i Oslo sentrum utløste og smittet resten av landet med, kan derfor ha glidd over . Selvmedisineringen har vært fortsatt lav rente, godt arbeidsmarked og for Oslos del ønsker om å bo i sykkel- og kollektivavstand fra Sentrum.

Spørsmålet nå blir om det labile boligmarkedets mentale helse får ytterligere dekreter om ”alle skal kjøpe på bunn” og vi får et kraftig prisbyks opp igjen.

Uansett skal det bli interessant å se prisutviklingen på eneboliger i Oslo. Det virker som om alle boliger har felles verdikriterier – kvadratmeterpris. I dag verdsettes eneboliger med hovedvekt på kvadratmeterpris og mindre for tomt og hage.

Etter helgens studietur på visninger i Oslo Vest, vil vi nokså hildet anta at dette på sikt vil endre seg. Enten fordi egen inngangsdør, garasje og frukttrær får renessanse eller fordi oppkjøpere snart vil se seg om etter tomter mellom trafikk-knutepunktene og ikke bare i knutepunktenes nærhet. Da blir også husene langs hovedstadens villaveier mer verdifulle.

Sikkert er det at prisene vil endre seg. Enten opp eller ned. Der har hus og eier noe til felles. Selv statlige dekreter klarer ikke å regulere oss til status quo. Derfor velger vi å tro at prisene vil stige heller enn synke – og stå stille. Så får vi heller tåle periodevise psykosomatiske tilstander – både eiere og marked.