#FINESTE DU – HILSEN PRIVILEGERTE JEG

Sosiale medier får frem både det beste og verste i folk.  Lykkelig uvitenhet om at den digitale utviklingen faktisk kan true demokratiet, er sannsynligvis den største ulempen ved den ukritiske tastingen.

Vi er alle avhengige av kommunikasjon. Sosiale medier har på grunn konkurrentenes handlingslammelse tatt monopol på og kontroll over samfunns oppmerksomheten. Det er hovedkonklusjonen etter 10 måneders bruk.

Da vi startet opp Næringspolitikk.no 1.februar i år ble vi latterliggjort fordi vi inntil da hadde valgt å ikke overlate vårt privatliv til et amerikansk nettsted. Vi innså raskt at skulle vi få lesere måte vi overlate mer enn privatlivet til ikke bare ett men flere amerikanske nettsteder.

”Alle” er på sosiale medier. Altså var det bare å følge med ”røkla” og sette oss inn i denne verden av korte meldinger, nære ukjente venner og digitale triks for oppmerksomhet. Nå er vi (her)der og takker hjerteligst for den digitale oppmerksomheten. Tiden er inne for refleksjon.

Den første tanken som slår oss er språket. Som ung journalist i NRK kunne vi få besøk av språkeksperten Finn Erik Vinje om vi foretok vesentlige verbale overtråkk. Som litt eldre journalist samme sted kunne vi oppleve samme oppmerksomhet fra Vinjes arvtaker Sylfest Lonheim. I Aftenposten var  det Per Egil Hegge som regjerte språket. I de sosiale mediene hersker verbalt anarki og floskler. Men også muligheter for å tale til mange raskt.

#metoo er positivt eksempel på hvordan mange kan dele og forsterke budskap raskt gjennom sosiale medier. Sannsynligvis er kampanjen den viktigste og vil i historisk perspektiv danne skole for digital kommunikasjon og arbeidet for likestilling mellom kjønnene.

Flosklene ”Fineste du”, Privilegerte jeg” og tilsvarende kan derimot få det til å gå kaldt nedover ryggen til ryggen til mange. “Fagspråket” i digitale medier er verdt et forskningsprosjekt i seg selv. Til tross for kilometerlange spaltekommentarer i mange medier om tema, lever de ”fineste, beste du og privilegerte jeg”  i beste velgående. Interessant å merke seg at her er det liten forskjell mellom høy og lav, rik eller fattig. Den digitale språklige intelligensen er jevnt fordelt. Også når det gjelder estetikk og bruk av “selfis”.

Den andre tanken som slår oss er næringslivets digitale tafatthet. Spesielt blant de som lever av å kommunisere. Hvorfor har ikke eksempelvis mediebedriftene etablert eget sosialt media? Jo, vil mange si, de gjorde jo det i Internetts barndom og så trekker man frem Dagbladets BIIP.no og VG`s Nettby. Begge utkonkurrert og nedlagt.

Næringspolitikk.no tror mediebedriftene burde samarbeidet om å etablere et felles nettsted i stedet for å gjøre seg avhengige av nettsteder som tar annonseinntekter fra dem, betaler symbolsk skatt der de selger annonsene og ellers har tilhold i skatteparadisene.

Spesielt overrasket er vi over at allmennkringkastere har egne ansatte som kun steller med sosiale medier i stedet for å etablere egne. Hvis mediebedriftene finansiert med lisensmidler og statlig produksjonsstøtte utviklet et eget sosialt media og inviterte private og offentlige virksomheter med, ville sannsynligvis dette bli foretrukket av både brukere og dermed også annonsører. Utviklingen av VIPPS er i så måte positivt. Kanskje også et grunnlag for alternativt sosialt media?

Den tredje tanken er realitetsorienteringen som seg inn over oss dagen etter lanseringen av Næringspolitikk.no. Vi er helt avhengig av sosiale medier for å få lesere og derved eksistere. Spres en artikkel på Twitter, i Facebook og LinkedIn ser vi umiddelbart at lesertallet stiger.

Uavhengig av hvem som er forfatter eller hva tema berører. Derimot må overskriften være provokativ for å utløse ”klikk”.

Derfor er det også viktig for næringslivet at vi snart får et sosialt media som kan gi seriøse innholdsleverandører mulighet til å konkurrere om oppmerksomheten med godt innhold og ikke bare overskrifter. Ellers vil fremtidens medier utelukkende bestå av redaksjonell reklame produsert av de største kommersielle leverandørene. Det vil hemme konkurransen mellom næringsaktørene og gi forbrukerne dyrere og dårlige varer og tjenester.

Den digitale utviklingen kan med andre ord få større konsekvenser enn vi tror om ikke kampen om oppmerksomheten står i egne eide og redaksjonelt uavhengige spalter. På sikt kan dette faktisk utgjøre et demokratisk problem. Litt å tenke på for Medietilsynet som i disse dager evaluerer NRK´s digitale konkurransekraft i forhold til de kommersielle mediene.