NY LEDELSE I 2018!

Det skal svært mye til for at ikke Arbeiderpartiet vil få ny ledelse i 2018. Vi har all forståelse for at nestleder Giske og hans nærmeste har det aldeles forferdelig nå, men Giske har valgt en karriere og levd godt på demokratiske tillitsverv han har vanskjøttet.

At Giske ikke ønsket å kommentere beskyldningene før mediestormen mot han var slik at partileder Støre måtte ta grep, sier litt om strategen Giske. At han ikke tok ”time-out” sier også sitt. Giskes kommentar til egen sykemelding der han formulerer seg slik at man nærmest tror fastlegen på eget initiativ har insistert på sykemelding, konkluderer prosessen. Avgang.

Hvis beskyldningene mot Giske hadde vært en del av maktkamp i Arbeiderpartiet, ville en “time-out og granskingskomite” avslørt det. Slik ble det dessverre ikke.

Når man i Norge mister nære pårørende kvalifiserer det ikke i seg selv til sykemelding.  Ei heller skilsmisse. At man selvforskyldt har pådratt seg medias ( noe sene) negative oppmerksomhet, kvalifiserer derimot til sykemelding. Hva sier NAV til det?? Er det egne sykdomsregler for politikere og andre mediekjendisser som NAV har akseptert og som vi andre ikke vet om?

Jonas Gahr Støre er en hyggelig og intelligent mann. Han er velmenende og ønsker oss alle vel. Derfor gjorde han også kjapp karriere i Arbeiderpartiet. Men som partileder og statsministerkandidat har han ikke innfridd.

Håndteringen av Giske-saken har ikke vært god. Han skulle bedt Giske ta ”time-out” og satt ned en komite i partiet umiddelbart for fire uker siden som skulle undersøkt Giske saken,  samt seksuelle overgrep og undertrykking generelt. Det har han ikke gjort. Dessverre.

Arbeiderpartiet bør i løpet av 2018 bytte ledelse. Det kommer partiet sannsynligvis også til å gjøre. Som partileder og nestleder er det Støre og Giskes oppgave å ta hensyn til partiet først – og seg selv dernest. De bør derfor så snart som mulig si fra at de trekker seg og gjøre det nødvendige bytte så smertefritt som mulig – for partiet.

De vil begge bygge sitt ettermæle på hvordan de gikk av. I distriktene finnes det gode kandidater til lederverv. Eksempelvis ordførere som har kjempet for sine når det gjelder veier, sykehus og infrastruktur og har reflekterte ideer om fremtidens Norge.

Mens katastrofen i Arbeiderpartiet har pågått, har Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug og Norges Idrettsforbunds styre sluppet billig unna medieoppmerksomhet.

Opinionen og restene av det som engang var den 4.statsmakt – pressen – klarer ikke mer enn en riksdekkende sak om gangen. Dessverre. Når ”drevet går” er det lett å slippe fri en kritisk oppmerksomhet i media for en annen sak.

Derfor slipper sannsynligvis Listhaug unna med at hun var betalt av First House sine oppdragsgivere for å påvirke Fremskrittspartiet, mens hun satt i samme Fremskrittspartiets sentralstyre. Som Aftenposten kommenterte: Det var pussig. Samme avis hadde brukt annerledes og kraftigere adjektiv for noen  sjefredaktører og politiske lederkommentatorer siden!

Vi tror Listhaug overlever en gang til. Siden Venstre er mer opptatt av posisjoner for sine ledende tillitsmenn enn politisk ideologi, og fordi Høyre er mer opptatt av de store linjer enn for partiet små overtramp hos en nødvendig samarbeidspartner.

Derimot tror vi at idrettsbevegelsen har fått nok av pampevelde og overbetalte tillitsmenn som neppe er mer kompetente enn den gjennomsnittlige vaffelsteker i distriktet.

Det betyr at etikk, moral og endringsvilje sannsynligvis har større potensiale i idretten enn i politikken.

Næringspolitikk.no har kontoradresse ved siden av Stortinget i Oslo, men følger og interesserer seg for verdiskapning og politikk i hele landet. Som parti-og politisk uavhengig tar vi i mot debattinnlegg og kronikker fra alle som representerer en nærings- eller organisasjonspolitisk interesse.