NHO – NÅR DET OFFENTLIGE DISKRIMINERER BEDRIFTENE


Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør i NHO

Fotot: NHO


Mange er bekymret for å bli utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft eller å bli erstattet av roboter. Men for en rekke bedrifter kommer trusselen fra kommuner eller statlig virksomhet som utkonkurrerer dem fordi de selv har helt særegne fordeler.  Dette må det ryddes opp i.

 Offentlig sektor skal i hovedsak løse velferds- og forvaltningsoppgaver. Samtidig tilbyr stat og kommune tjenester utenfor denne kjernen. Det kan handle om avfallshåndtering, kantinedrift, vaskerier, alarmtjenester, entreprenørtjenester, osv.  Da opptrer det offentlige ofte i et marked: De konkurrerer med private bedrifter om kunder.

Det kan være ulike grunner til at det offentlige opptrer slik: Fremfor å omstille eller kutte kostnader, leter man etter muligheter etter å øke inntektene. Det kan også handle om at en offentlig virksomhet ønsker å utnytte sin overskuddskapasitet, eller utvide sitt ansvarsområde for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver.

Det er ulike synspunkt på ansvarsdelingen mellom offentlig og privat sektor, og i hvor stor grad private bedrifter kan levere offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Et prinsipp om konkurranse på like vilkår burde det ikke være nødvendig å diskutere. Vi er derfor overrasket over at LO og Ap bruker begreper som privatisering og konkurranseutsetting i denne sammenheng (Dagbladet 24.1).

Påstandene kommer som følge av en rapport fra en arbeidsgruppe regjeringen har oppnevnt. Den har nylig vurdert om reglene om skattefritak og konkursfordelen for offentlige bedrifter utgjør brudd på reglene om statsstøtte. Det offentlige har nemlig den fordelen at de ikke betaler skatt. Et sykehusvaskeri som for eksempel påtar seg vaskerioppdrag for andre aktører slipper å beregne en kostnad på 23 prosent i skatt på overskudd. Da har de lavere kostnader enn de private konkurrentene og de kan nøye seg med lavere priser fra kundene. Det offentlige kan heller ikke gå konkurs. Da kan de kjøpe varer og tjenester billigere fra leverandører, fordi leverandørene ikke løper noen kredittrisiko. Kostnadene blir altså lavere enn hos private bedrifter.

Arbeidsgruppens flertall konkluderer med at når det offentlige driver forretning må de betale skatt og de må fjerne fordelene de har ved at de ikke kan gå konkurs. Et tiltak er at det offentlige må føre eget regnskap for forretningsdriften. Når offentlig sektor trer inn på bedriftenes forretningsområder, er ikke dette urimelig.

Det er derfor prisverdig at regjeringen satte ned arbeidsgruppen for å vurdere tiltak som unngår at det offentlige får særfordeler som diskriminerer private bedrifter.  NHO har deltatt i arbeidsgruppen sammen med flere av Norges fremste eksperter på området. Det er grundige juridiske betraktninger som er gjort, og tiltakene som foreslås er langt fra dramatiske.  NHO mener snarere at det mest effektive er at det offentlige skilte ut virksomheten i egne selskaper når de opptrer i et marked med konkurranse. Da får de egen ledelse, egne ansatte, egen økonomi, eget regnskap og de må betale skatt av overskuddet. Kort sagt vil de ha de samme kostnadene som private selskaper, og virksomheten ville fortsatt vært offentlig eid.

En annen, tilgrensende problemstilling er at offentlige virksomheter tiltar seg nye utviklingsområder og bygger opp kompetansemiljøer på virksomhet som allerede finnes i markedet. Det er ikke den beste oppskriften på å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne i den omstillingsfasen vi står overfor.

De fleste er enige om at vi må lykkes i å skape flere jobber slik at vi kan sikre velferden vår. Da er det vårt felles ansvar å jobbe for å styrke jobbskapingsevnen til bedriftene. Velfungerende konkurranse er avgjørende for innovasjon, vekst og mulighetene for eksport av tjenester og løsninger. Da blir kritikken fra LO og AP skivebom. Når offentlig sektor har valgt å “privatisere” egne folk og virksomhet, ja da er rett og rimelig at konkurransen skjer på like vilkår med de bedriftene som prøver å få hjulene til å gå rundt i samme marked.

 

Annonse