RETTEN TIL Å AVVISE UNORMALT LAVE TILBUD


Advokat Hanne Torkelsen, partner Lynx advokatfirma


Aftenpostens leder 10. februar reiser en del problemstillinger rundt anbudskonkurranser på samfunnskritiske offentlige tjenester. Dette bør være en vekker for innkjøpsmiljøene i Norge.

Anbudsavtaler på pasienttransport brytes fordi taxisjåførene mener de tjener for lite på kjøringen. Tidligere har vi lest om søppel som ikke hentes når det skal av avfallsleverandører som også slet med lønnsomhet. I vinter har snømåking og strøing på isbelagte veier ikke blitt ivaretatt slik forutsatt i anbudskonkurranser, med påfølgende køer på legevakten som konsekvens.

Det er ikke bare nystartede selskap (jfr. Veireno), men også store etablerte aktører (jfr. RenoNorden) som ikke oppnår lønnsomhet på anbudsavtalene og går konkurs. Det bør si noe om konkurransesituasjonen og gi et signal om at offentlige anbudskonkurranser ikke alltid fungerer som de skal. Aftenposten sier at kontraktene må reforhandles. Anskaffelsesregelverket forbyr imidlertid reforhandling av slike kontrakter, de må enten heves og legges ut på nytt anbud, eller man må i verste fall ta oppgaven tilbake i egenregi.

Kanskje det er på tide å tørke støv av en bestemmelse i anbudsregelverket som gir oppdragsgiver rett til å avvise unormalt lave tilbud?

Hvordan kan man så avsløre at tilbud prises for lavt til at de ikke kan gjennomføres på en økonomisk bærekraftig måte? En forutsetning er selvsagt at oppdragsgiverne har en viss formening om hva det koster å gjennomføre tjenestene. Dette krever kompetanse hos innkjøpere på hva tjenestene egentlig er verdt. Hva de andre tilbudene i anbudskonkurransene ligger på gir en antydning, men er ikke nok.

Dersom frykten for å avvise et tilbud og pådra seg erstatningssøksmål er årsaken til at man ikke avviser der det er grunn til å reise spørsmål ved pris, bør kompetansen rundt det å avdekke unormalt lave priser heves. Det er bra å gjennomføre anbudskonkurranser for å få kostnadseffektive tjenester i det offentlige, men det er ikke sunt og bra at resultatet av konkurransen fører til at leverandørene taper penger. Da vil leverandør subsidiere offentlig sektor. Det fører igjen til problemer ved gjennomføring av kontrakten, noe som gjerne går ut over ansatte, brukere og andre som er avhengig av akkurat denne tjenesten. Dette er aldri bærekraftig i lengden.

Lav prising kan skyldes så mangt. Det kan være en stor aktør som ønsker å skvise ut en nykommer på markedet og derfor bevisst dumper prisene. Eller det kan være nykommere som ønsker å erobre nye markeder og trenger referanseprosjekter. Regelrett feil og dårlig håndverk av leverandøren har også i flere tilfeller forekommet.

Vi trenger en diskusjon blant innkjøpere og leverandører om hvordan anbudskonkurranser kan gjennomføres, hvordan man best mulig skal kunne unngå den situasjonen vi har sett for lenge på mange sektorer i Norge. Det er åpenbart ikke tilstrekkelig å stille krav til tilbyders finansielle stilling. Selv om andre forhold enn pris også teller med i evalueringen, ser vi gang på gang at det ikke er tilstrekkelig for å hindre at useriøse aktører vinner fremfor seriøse aktører på grunn av lave priser.

Det er enkelt å rope på dagmulkter og sanksjoner overfor leverandører som ikke leverer, men i praksis er det ikke like enkelt. Leverandører har mange måter å trenere eller gjøre gjennomføring av kontrakten vanskelig på, men juridisk kan det være vanskelig å heve kontrakter før det er alvorlige, gjentatte brudd på dem.

Hvordan man kan avdekke unormalt lave tilbud og hvordan leverandøren bør prise seg, bør derfor være tema i ulike anskaffelsesforum fremover. Hvis ikke vil man kunne se at tilliten til anbudskonkurranser som løsning svekkes og flere oppgaver vil måtte utføres av det offentlige selv.

 

Annonse