SYKE KVINNER OG TROLL TIL KJERRINGER

Debatten rundt kvinner og sykefravær når nye høyder i blant annet VG og den nye nettavisen Arbeidsnytt, når kvinners sykefravær skal forklares.

En artig forklaring er Elin Ørjasæters påstand om at kvinner har dårligere psyke og er mer nevrotiske enn menn. Snakk om at det er av sine egne (kvinner) man skal få det! I mange år har Elin Ørjasæter bidratt med intelligente, morsomme og kunnskapsrike debattartikler og kronikker i mange medier. Denne siste i hennes ”egen avis” Arbeidsnytt kan vanskelig oppfattes slik.

Eller var det for å få oppmerksomhet rundt avisen og ”klikk”? Vi håper ikke det. I så fall understreker det vår bekymring rundt medias evne til seriøs debatt på tyngre og politiske temaer. Tilbake til argumentasjonen:

Hvis kvinner har dårligere psyke enn menn, er det ganske utrolig at samfunnet har akseptert kvinnelige piloter, kirurger, buss-, trikk-, tog- og drosjesjåfører. For ikke å snakke om regjeringens leder med flere ministere. Nei, Elin, forklaringen på at kvinner har høyere sykefravær er som du skriver flerdelt. Men å hevde at en av dine  forklaringer skyldes dårligere psyke og større grad av nevroser, faller nok på sin egen urimelighet.

Hovedårsaken til at kvinner har høyere sykefravær enn menn er i hovedsak manglende likestilling. Når barn er syke er det oftest mor som er hjemme med dem. Fordi når mor har lenger omsorgspermisjon ved fødsel setter det en standard som følges i barnas oppvekst. Forklaringen er at mor oftere har dårligere lønn enn fedre. Familien tjener best på at den med dårligst lønn tar sykedagene.

Høyres likestillingskvinner med Julie Brodtkorb i spissen foreslo for noen år siden at det ikke var nødvendig å gi fedre “tvungen” lenger pappapermisjon. Det burde i stedet være familien som avgjorde dette, var argumentet. Flere unge høyrefedre etablerte mannsgruppe i partiet i protest. Så feil var “familens valgfrihet” at statsminister Erna Solberg i NTB melding fra 17.august 2017 annonserte behov for å justere denne delen av Høyres politikk. Fordi det ble kvinnene som tok permisjonen.

Man behøver ikke være ”mann” for å skjønne at det er de samme ”familieøkonomiske drivkreftene” som styrer familiens sykedager når barna er syke i dag.

Det betyr at hvis man skal få ned kvinners sykefravær, må man i første omgang spre barns behov for omsorg ved sykdom likt på både mor og far. Dette er en nærings- og familiepolitisk utfordring som man kan hente inspirasjon i Sverige ved å løse. Der har man kommet et stykke på vei, om ikke løst problemet.

Når man har løst omsorgsproblemene til foreldre med småbarn, kan man vurdere om det er behov for ulike sykelønnsordninger for ulike yrker. (Mannlige)Kontorister kan ha mindre behov for sykedager enn (kvinnelige)utøvere av ”trøste- og bæreyrkene”.

For å debattatere meningsfylt om dette, bør vi få en forskningsrapport på om yrkesdifferensiert sykelønnsordning kanskje bør innføres – når dagens kjønnsdifferensierte praktisering av eksisterende sykelønnsordning er endret.