FRA REGJERINGSKRISE TIL STORTINGSKRISE

Så fant endelig Listhaug-problemet sin løsning i regjeringen. Statsminister Erna Solberg flyttet henne til Stortinget. Fremskrittspartiet har kontinuerlig behov for å skape oppmerksomhet ved kontroversielle spørsmål for å tekkes en større misfornøyd velgergruppe.

I USA stemte den samme velgergruppen på president Trump. I England stemte den for Brexit. I Norge stemmer den samme velgergruppen Fremskrittspartiet så lenge partiet har en ”friskus” som kan tale deres språk og utfordre makteliten med ”politisk ukorrekte utspill”.

I forrige stortingsperiode var Fremskrittspartiets ”friskus” Per Sandberg. I denne stortingsperioden er det Sylvi Listhaug. Da stafettpinnen ble overbragt fra Sandberg til Listhaug var utspillene så mange at det ble spekulert i om Fremskrittspartiet faktisk var i ferd med å sprekke og et nytt parti til høyre i ferd med å bli dannet.

Nå gikk det ikke slik at et nytt parti til høyre for Fremskrittspartiet ble dannet. Faren for at det kan skje er større ved ”friskus” i Stortinget enn ved ”friskus” i regjeringen. Det skal derfor bli spennende å se hvordan Fremskrittspartiet vil håndtere samarbeidet i regjeringen fremover når de ”friske” utspillene kommer fra medlemmene av stortingsgruppen.

Summen av lastene er konstant, er det noe som heter. I politisk overført betydning kan man også si at summen av Fremskrittspartiets behov for anti-regjeringslojale utspill er konstant uansett hvem som siter i regjering eller i Stortinget.

Knut-Arild Hareide og Kristelig Folkeparti kan derfor fortsette å holde den moralske fane høyt. Supplert av en rødgrønn opposisjon som sannsynligvis vil måtte bruke mer tid på moralsk indignasjon enn å pønske ut egne, gode saker som kan være velgermagneter ved neste valg. Og vips, så har de borgerlige vunnet neste valg også?

Annonse