ØNSK VELKOMMEN TIL ARBEIDSLIVET!


Torbjørn Leidal


Hvordan kan noen land tjene penger på innvandring og andre ikke? Kan det ha sammenheng med at land som ”taper” på innvandring også hiver  55-åringer, gravide 30-åringer og handikappede ut av arbeidslivet?

Det norske arbeidslivet er dessverre svært lite inkluderende. Mange som ville ønsket å arbeide går på trygd. Rett og slett fordi arbeidsgiverne ikke vil ha dem. Dette er en lite bærekraftig sysselsettingspolitikk som illustreres ved at hver annen innvandrer ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er utenfor arbeidslivet, forteller Aftenposten 9.april.

Fakta er dessverre så enkle. Innvandrere, gravide kvinner og de fleste over 50 er lite attraktive når arbeidsgivere rekrutterer.

For å endre dette kreves sannsynligvis tre ting:

  1. Våre politikere må akseptere og forstå at dette er fakta
  2. Det må konkrete tiltak til for å gjøre disse tre arbeidstager-gruppene attraktive
  3. Det må gjennomføres kampanjer for holdningsendring

Næringspolitikk.no har tatt opp problemstillingene rundt diskriminering i arbeidslivet ved flere tilfeller og også fått svar fra Fremskrittspartiet og Høyre. Men, våre to kanskje mest næringsvennlige partier har i liten grad tatt problemene alvorlig. Vi tror årsaken er manglende evne(?) – eller kanskje vilje – til å akseptere problemstillingen.

Markedet løser de fleste problemer – hvis det blir stimulert. Stimulansen er selvfølgelig etterspørsel. Men, hva når etterspørselen uteblir?

Når en arbeidsgiver lyser ut en stilling og kan velge mellom to kompetente medarbeidere – en 35-åring med master og en 57-åring med lengre erfaring og bachelor – velger de fleste arbeidsgiverne 35-åringen.

Når arbeidsgiveren kan velge mellom en mannlig søker på 30 og en jevnaldrende kvinnelig søker, velger arbeidsgiver ofte mannen.  Fordi arbeidsgiveren slipper enklere unna en medarbeider som vil bruke (arbeids) tid på foreldrepermisjon, barnehagehenting og syke-barn-dager.

Når arbeidsgiveren kan velge mellom Ola og Ahmed, velger arbeidsgiveren oftest Ola. Spesielt om Ahmed har sin utdannelse fra et utland man kjenner lite til og som er konfliktfylt.

Hvis vi kan akseptere at arbeidslivet velger slik, er det enklere å finne gode løsninger for å finne tiltak som kan kompensere og gjøre det enklere å velge arbeidstagere som i dag sliter med å få jobb.

I det lange løp vil næringslivet tjene mest på dette, fordi vi får arbeidstagere som representerer befolkningen og derved også forbrukerne av de tjenester som produseres.

Regjeringens og Stortingets største utfordring blir derfor å akseptere problemstillingene – da er det enklere å finne tiltak som kan løse problemene.

 

 

 

 

 

 

Annonse