FREMSKRITTSPARTIET DET NYE ARBEIDERPARTIET?


Torbjørn Leidal


Arbeiderpartiet har med tidvis bistand fra de borgerlige partiene løftet Kari og Ola Nordmann fram fra å være blant Europas fattigste arbeiderklasse til å bli verdens rikeste middelklasse.

Arbeiderpartiets politikk og tillitsvalgte har ikke tatt den samme klassereisen, men servert velgerne stemmeferdige for Fremskrittspartiet. Måpende står sosialdemokratene igjen på perrongen når velgertorget trukket av Listhaug-lokomotivet farer av sted.

Hvordan kan det skje?

Kari og Ola Nordmann hadde i følge Statistisk Sentralbyrå 2016 en gjennomsnittslønn på nesten 520.000 kr. Månedslønnen lå på 43.200 kroner. For denne summen lever vi godt i Norge. Vi spiser, reiser, handler biler, båter, hytter og pusser opp boliger til standard langt over våre naboland.

Prisen vi betaler for vår gode levestandard er et høyt kostnadsnivå der skatter og avgifter også ligger i verdenstoppen. Og her kommer Arbeiderpartiets store utfordring. Hvordan lage en politikk basert på forrige århundres arbeiderklasseideologi til en befolkning som har fått en levestandard løftet opp til en velstående middelklasse?

Svaret gir seg selv. Det går rett og slett ikke. Kari og Ola har gjennom sin månedslønn på 43.200 lagt seg opp så mange verdier at de er mer opptatt av å beholde velstanden enn å solidarisk skatte den bort. Når Arbeiderpartiet lover skatteøkning på 15 milliarder kroner, går det kaldt nedover ryggen på den gamle velgerskaren – den nye middelklassen. Vi ser det i Oslo, der de fleste må betale boligskatt selv om Arbeiderpartiet lovet at kun ”Høyre-velgerne på vestkanten” skulle rammes.

Fremskrittspartiet står frem som middelklassens redningsmenn. Politikk som beskytter mot skumle utlendinger og farlige skatteoppkrevere. Selvfølgelig virker det mer tiltalende enn økte skatter og avgifter. Når Senterpartiet har rappet distriktsvelgerne og beholder bøndene samt at Høyre beholder grepet på den gamle middel- og overklassen, sier det seg selv at Arbeiderpartiets grunnfjell forvitrer og blir til borgerlige velgere.

Arbeiderpartiets redningsmann burde bli en kvinne. Hadia Tajik ser hva som skjer og formulerer fornuftige synspunkter til den nye middelklassen. Men, det spørs om de gamle arbeiderne i LO og partiapparatet aksepterer en ung, akademisk kvinnelig muslim som leder. Er de smarte, så gjør de det. Faren er at de ikke gjør det og i stedet velger Trond Giske eller Raymond Johansen som trekker partiet lenger mot venstre og bort fra den nye middelklassen. Deres redning kan være en lavkonjunktur som tar de 43.200 månedlige kronene  eller reduserer dem kraftig.

I mellomtiden er det fritt frem for Fremskrittspartiet. Jo færre som får levere barn i barnehage med bil i Oslo og jo flere som må blø boligskatt, jo flere vil automatisk skli over til Det Nye Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet. Hvis ikke Hadia Tajik kommer….

 

Annonse