DRIVKRAFT NORGE – 19 PROSENT FORNYBAR I DRIVSTOFF I 2017


Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge


 

Drivkraft Norge synes det er positivt at andelen biodrivstoff i det norske markedet øker, og bidro til å redusere klimagassutslippene i norsk transportsektor med om lag 16 prosent.

Det haster med å få ned klimagassutslippene i Norge og i resten av verden. Derfor trenger vi alle de løsningene som kan bidra til å redusere våre klimagassutslipp. Biodrivstoff er fornybart drivstoff, og er en viktig løsning fordi det bidrar til å redusere utslippene fra dagens biler i transportsektoren.

Det finnes mer enn tre millioner kjøretøy med forbrenningsmotor på norske veier. Disse kjøretøyene er avhengig av flytende drivstoff. Det tar tid å skifte ut bilparken, fordi en vanlig personbil har en gjennomsnittlig levealder på 18 år. Det betyr at det vil være en overvekt av biler med forbrenningsmotor på norske veier i lang tid fremover, og disse bilene må ha et så lavt klimagassutslipp som mulig. Selv om elbilandelen øker, og i 2017 utgjorde 20 prosent av nybilsalget, var fremdeles 80 prosent av nybilsalget biler med forbrenningsmotor. Elbilene utgjøre foreløpig bare fem prosent av personbilparken.

I tillegg til personbiler, finnes det også mange andre kjøretøy som trenger flytende drivstoff, slik som busser, båter, lastebiler, varebiler og fly. Også disse transportformene trenger flytende drivstoff med lavt utslipp av klimagasser.

Fordelen med å bruke biodrivstoff, er at det er fornybart drivstoff som fungerer i de kjøretøyene vi har i dag. Det er altså en løsning som allerede nå bidrar til å redusere utslippene i transportsektoren. Når man bruker biodrivstoff vil utslippet av CO2 inngå i naturens naturlige kretsløp (fotosyntesen). Dersom arealer blir forvaltet på en bærekraftig måte, vil CO2, som slippes ut ved høsting og forbrenning, tas opp i nye planter og trær som vokser opp. Ulike typer biodrivstoff kan ha ulik klimaeffekt, og det er et mål om at klimaeffekten fra biodrivstoffet stadig skal forbedres.

Våre medlemmer rapporterer hvert år inn til Miljødirektoratet hvor mye biodrivstoff de har solgt, og hvilke råstoffer som er brukt. Fredag 4. mai offentliggjorde Miljødirektoratet disse tallene, og de viser at andelen biodrivstoff i det norske markedet øker kraftig.

Tallene viser at andelen biodrivstoff i det norske markedet har økt fra 423 millioner liter i 2016 til 659 millioner liter i 2017, som er langt over kravet på 7,25 prosent. Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 var 56 prosent.

Dette betyr at bruken av biodrivstoff i 2017 bidro til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken i Norge med cirka 1,8 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 16 prosent.

Det som er spesielt gledelig med tallene, er at det viser at andelen avansert biodrivstoff har økt. I fjor ble det brukt 138 millioner liter avansert biodrivstoff i det norske markedet, mot 65 millioner liter året før.

Når det gjelder hvilke råstoff som ble brukt, viser tallene fra Miljødirektoratet at palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017, og stod for 46 prosent av det totale biodrivstoffvolumet. Deretter var det raps, slakteavfall, brukt frityrolje og mais som var mest brukte råstoffene.

Slik det internasjonale markedet for fornybart drivstoff ser ut i dag, er palmeolje en av flere tilgjengelige alternativer til fossilt drivstoff. Blant våre medlemmer er det delte oppfatninger om kjøp av biodrivstoff laget av palmeolje. Enkelte av våre medlemmer har bevisst valgt å ikke kjøpe dette. De av våre medlemmer som har kjøpt biodrivstoff basert på palmeolje, har i innrapporteringen til Miljødirektoratet vist at drivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier. Biodrivstoff som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier er sporbar, og kommer fra plantasjer som, ifølge disse bærekraftskriteriene, ikke bidrar til avskoging.

Myndighetene stiller krav til at det biodrivstoffet som omsettes innenfor omsetningskravet (som nå er på 10 volumprosent) må oppfylle EUs bærekraftskriterier. Drivkraft Norges medlemmer har i flere år jobbet for at EUs bærekraftskriterier skal gjelde alt biodrivstoff som omsettes, ikke bare det innenfor omsetningskravet. I fjor gikk medlemmene ut med en felles bransjeerklæring om at de selv skal kjøpe bare bærekraftig biodrivstoff. Tallene fra Miljødirektoratet beviser også at medlemmene våre har fulgt opp denne erklæringen i praksis.

Biodrivstoff er en viktig løsning for å få ned klimagassutslippene i transportsektoren i Norge, skal vi nå de klimamålene vi har satt oss. Ingen av våre medlemmer ønsker at biodrivstoffet skal produseres på bekostning av regnskogen, og Drivkraft Norge jobber for at de mest klimanyttige erstatningene for at fossilt drivstoff fases inn så raskt som mulig. De nasjonale løsningene bør også ses i et globalt perspektiv når man vurderer klimagasseffektene. Fremover blir det derfor viktig å få på plass en langsiktig biopolitikk for å sikre produksjon og utvikling av biodrivstoff med stadig bedre klimagasseffekt.

 

Fakta om bærekraftskriteriene:

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv, og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel. Bærekraftskriteriene består av to deler:

  • Krav om reduksjon i klimagassutslipp
    Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet (fra produksjon til og med bruk) reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med utslippene fra fossilt drivstoff.
  • Arealkrav
    Arealkravene skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold, slik som naturvernområder, avskogede områder, skog uten tegn på menneskelig aktivitet, gressmark, drenert våtmark og torvmark. Man må kunne dokumentere, ved hjelp av flyfoto eller data fra offisielle databaser, at man ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen. Altså bidrar bærekraftskriteriene til å minimere hogst av regnskog.

I Norge er bærekraftskriteriene tatt inn i kapittel 3 i produktforskriften. Det stilles krav til at alt biodrivstoffet som omsettes i Norge, innenfor omsetningskravet, må oppfylle bærekraftskriteriene.

(Kilde: Miljødirektoratet, Drivkraft Norge)

Annonse