KONKURRANSETILSYNET MER KOMMUNEVENNLIG?


Torbjørn Leidal


Har Konkurransetilsynet blitt mer kommunevennlig etter at Christine Meyer sluttet? Det kan være grunn til å stille det spørsmålet. Under Christine Meyer ble Konkurransetilsynet oppfattet svært firkantet  med hensyn til syn på fordeling av kostnader i offentlige virksomheter når restkapasitet ble utnyttet.

Etter å ha lest Konkurransetilsynets innspill til rapport fra ”arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører” kan det være grunn til å stille spørsmål om oppmyking i kommunenes favør, sitat:

“alternativkostnadsprinsipp ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv også bør legges til grunn når kostnader skal fordeles mellom den skjermede aktiviteten og den aktiviteten som er i konkurranse med private aktører. En slik alternativkostnadstankegang innebærer at det er merkostnadene knyttet til å tilby denne restkapasiteten i konkurranse med private aktører som skal allokeres til denne delen av virksomheten. Dersom det benyttes en felles infrastruktur, vil det ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv derfor være den merkostnaden ved å tilby restkapasiteten som legges til grunn og ikke en rimelig fordeling av felleskostnadene mellom de to aktivitetene.”

Konkurransetilsynet er kritisk til dagens praktisering av statsstøtteregelverket, sitat:

“– Det skyldes særlig at statsstøtteregelverket, og praktisering av dette, ofte begrenser det offentliges muligheter til å utnytte stordrifts- og samdriftsfordeler. Det gjelder særlig ved krav om organisatorisk skille, men også ved at man pålegger offentlig virksomhet å prise inn faste kostnader når de tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører.

– Resultatet av en slik praksis kan være svekket konkurranse og høyere priser til forbrukerne, noe som er i konflikt med konkurranselovens formål. Dette er også grunnen til at Konkurransetilsynet er skeptisk til at en eventuell håndheving av regelverket legges til oss”

Annonse

For mange offentlige virksomheter kan dette bety at man kan utnytte hele kapasiteten i virksomheten bedre og rimeligere. Det gir de offentlige virksomhetene samme mulighet som de private og bedre konkurransemuligheter.

Eksempel på dette kan være avfallsbehandling, der offentlige hel- eller deleide virksomheter slipper å kostnadsføre den ledige delen av kapasiteten som tilbys markedet like strengt som i dag. Det synet Konkurransetilsynet nå forfekter kan virke som en mer fornuftig tilnærming. Det offentlige får samme muligheten som private til å utnytte stordrifts- og samdriftsfordeler som en privat aktør. Det er likevel krav til å unngå kryss-subsidiering gjennom krav om separate regnskaper for ikke-økonomisk og økonomisk næringsaktivitet, men reglene bør altså etter Konkurransetilsynets mening praktiseres slik at samfunnsøkonomiske hensyn ikke kastes på båten.

Konkurransetilsynet har tidligere  vist lite imøtekommenhet overfor kommunale virksomheter som ønsker å utnytte hele sin kapasitet mest mulig økonomisk. Om den mer kommune-vennlige holdningen vil gi seg andre uttrykk blir spennende å se. For skattebetalerne i de kommuner som har investert i kostbar infrastruktur , er det positivt. De får billigere tjenester. For skattebetalerne i kommuner som i stedet bruker markedets aktører blir det også billigere fordi konkurransen økes. Det blir spennende å se om Konkurransetilsynet ny linje markerer en permanent endring, og om synspunktene også får gjennomslag i EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Link til uttalelsen her:

http://www.konkurransetilsynet.no/nb-NO/aktuelt/nyheter/2018/horingssvar-til-utredning-om-konkurranse-pa-like-vilkar/?t=1&cn=ZmxleGlibGVfcmVjc18y&refsrc=email&iid=34a0fb239a96453692fbd06d8a03e046&fl=4&uid=827132069218246656&nid=244+272699400

 

 

Annonse