VESTFOLD FYLKE – REGIONREFORM BLIR DEMOKRATIREFORM

 

 


Rune Hogsnes, Fylkesordfører i Vestfold

Foto: Christian Brekke


 

Et ekspertutvalg nedsatt av regjeringen har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene. Hensikten er å flytte tjenester og oppgaver fra byråkratiet til et folkevalgt organ nærmere innbyggerne.

Mange jeg møter stiller spørsmål av typen “Hvilke oppgaver har fylkeskommunen?». Som fylkesordfører formidler jeg stolt det store spennet i oppgaver. Du møter fylkeskommunen i mange sammenhenger – når du tar videregående opplæring, reiser med buss, bruker fylkesveiene, besøker tannklinikkene, bruker kulturprogram, kulturarenaer og kulturminner. Vårt viktigste oppdrag er imidlertid å sikre en helhetlig utvikling i fylket vårt.

Samtidig med at regionreformen ble vedtatt i juni 2017, nedsatte regjeringen et ekspertutvalg som foreslår å overføre ytterligere ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Dette omfatter oppgaver innen næring, innovasjon og forskning, kompetanse, integrering, kultur, folkehelse, samferdsel, landbruk, klima og miljø.

Så nær innbyggerne som mulig

Forslagene er derfor å flytte oppgaver fra fylkesmannen og direktorater til fylkeskommunene, og ikke oppgaver fra kommunene til fylkene. Det ville vært lite hensiktsmessig, da det er kommunene som er det nivået som er aller nærmest innbyggerne i Norge. Jeg håper reformen også medfører at fylkeskommunene i enda større grad enn i dag blir kommunenes beste venn og samarbeidspartner.

I Vestfold har vi tradisjon for å samarbeide med kommuner og andre samfunnsaktører. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er et eksempel på bredt samarbeid om samfunnsutvikling i vår region. Vestfoldkommunene, arbeidslivsorganisasjoner, statlige etater og sentrale organisasjoner var involvert i arbeidet med å lage en plan for bærekraftig arealpolitikk for Vestfold i 2013. Nå er planen under revidering og forventes klar ved årsskiftet 2018/2019.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er unik i nasjonal sammenheng, og i fjor høst ble Vestfold hedret med Nasjonal jordvernpris på bakgrunn av sitt tydelige mål om å verne matjordareal.

Blir kompetansen ivaretatt?

Det brukes ofte som argument mot desentralisering og delegering av statlige oppgaver, at etater og statsinstitusjoner er bedre rustet til å ivareta særskilte oppgaver. På noen områder kan det være riktig, men da som oftest på et nasjonalt nivå. Fylkeskommunene har vist at de håndterer oppgaver på et regionalt nivå vel så godt som statlige institusjoner. Dessuten har vi erfaring fra hvordan politikken virker der folk som blir berørte bor eller arbeider, og som opplever politikken i praksis.

Med større ansvar og flere oppgaver, øker den politiske oppmerksomheten i det folkevalgte nivået, og samordningen i forvaltningen blir enklere. Dette gir grunnlag for sterke og fagmiljøer som jobber tverrfaglig.

Mer effektive og bedre tjenester

Ekspertutvalget peker på at det er overlapping av oppgaver og uklar ansvars- og oppgavefordeling blant statlige etater. Dette medfører dobbeltarbeid og manglende samordning. Dette er sløseri med fellesskapets midler og skaper usikkerhet hos brukerne.

Problemstillingen belyses av analyser gjennomført av ekspertutvalget; de viser at det er behov for å forenkle og effektivisere innenfor flere forvaltningsområder. Ved å bryte opp en tungrodd statsforvaltning med tydeligere ansvarsfordeling, flytte oppgavene som naturlig hører hjemme på det nivået hvor det faktiske ansvaret for gjennomføringen ligger, det vil ofte si det regionale folkevalgte nivået, vil dette bidra til bedre tjenester til innbyggere og næringsliv.

Med sammenslåing av fylkeskommuner er nå grunnlaget lagt for overføring av oppgaver fra staten til de nye og større fylkeskommunene. Ekspertutvalgets arbeid er en naturlig forlengelse av regionreformen. Ved å være aktiv ved neste fylkestingsvalg i 2019, kan du og andre være med å påvirke i en helt annen grad og i langt flere saker enn i dag. Regionreformen blir med det en demokratireform.

 

 

Annonse