OFFENTLIGE ANBUD – FERGEDRIFT NESTE PROBLEMOMRÅDE?

Offentlige anbud har vært det store problemområdet de siste to årene. Først havarerte avfallsinnsamlingen i Oslo. Samtidig – og litt under radaren – fikk 350 andre kommuner trøbbel med avfallsinnhentingen sin. Selskaper gikk konkurs, trakk seg fra anbudet midt i perioden eller lot seg kjøpe ut av kontrakter.

De siste ukene har vi opplevd problemer i anbud for fly- og helikopterambulanse. Her skal relativt likt kvalifiserte tilbydere underbydd hverandre ved å kutte i lønnen til de ansatte. Ikke overraskende har mange søkt seg bort fra selskap på utgående(tapt) kontrakt eller latt være å søke seg til den nye anbudsvinner fordi lønnen er dårligere enn hos forrige vinner.

Nå ser det ut til at fergedriften, spesielt på Vestlandet kan bli nestemann ut i anbudskaoset. Her skal jakten på kostnadskutt resultert i at pålegg ikke har vært fullt opp, eldre ferger av dårlig kvalitet settes inn ved service og reparasjoner og regelrette brudd på sikkerhetsforskrifter følges ikke opp.

Norges Sjømannsforbund har gitt i oppdrag til et utredningsselskap i å undersøke om brudd på regelverk fører til fare for liv og sikkerhet. Ansatte i både Sjømannsforbundet og Sjøoffiserforbundet skal i flere omganger har varslet om problemer de mener kan føre til kritiske situasjoner.

Ferge-utredningen til Sjømannsforbundet skal være klar ved slutten av året. Da er søppelproblemene for lengst glemt og ambulansetrafikk med fly og helikopter løst på ”en eller annen måte”.

Vi har her i Næringspolitikk.no etterlyst en debatt om de offentlige anbudene. Noe må være fundament galt når lønnsforhandlinger erstattes med nye anbud, når regelrette cowboy-selskaper kan tilfredsstille offentlige anbudsvilkår og når offentlige etatsledere sparkes når de overoppfyller regelverket. Samtidig pålegges innbyggerne ekstrakostnader i flere hundre-millioners klassen når den politiske ideologipendelen svinger totalt motsatt og ”kvikk-fiks” blir re-kommunalisering, slik Oslo kommune gjorde med sin avfallsinnhenting.

Skal vi våge en påstand til hvorfor det ofte går galt i offentlige anbud, må det være at det offentlige ofte spenner ben på seg selv og tilbydere. Dette er verdt å undersøke. Derfor bør Næringsdepartementet foreta en intervju-undersøkelse blant myndigheter som legger ut anbud, selskaper som har vært og er tilbydere samt jurister som ofte er inne og løser problemene.

Spørsmålene kan være enkle:

  1. Hvilke konkrete utfordringer har man møtt i offentlige anbud
  2. Hvilke konkrete utfordringer møter man igjen til tross for at de tidligere har vært påtalt og forsøkt løst
  3. Kan problemene løses ved hyppigere krav til virksomhetsoverdragelse?
  4. Finnes det felles kjennetegn ved de myndighetene og de selskapene som har havnet i problemer?

Så kan vi jo avslutningsvis vise til illustrasjonsbilde til denne kommentaren. Det viser hvilke krav Oslo kommune stiller til sine innbyggere i Oslo Sentrum – og som inviterer til brudd. Det er forbudt å gå langs Stortinget fra Stortingsgaten til Akersgaten. Alternativet er 500 meter omvei inn i Nedre Vollgt. Det blåser de fleste i. På studietur i det forbudte området hilste vi kjekt på to politibetjenter som ikke lot seg affisere av vårt lovbrudd. Det skulle bare mangle.

Dette er jo en bagatell – og slik tenker mange i offentlige anbud kanskje også?

Annonse