NORGE ER EN DIGITAL HUSMANNSPLASS


Helge Gallefoss, digital entreprenør


Regjeringen har satt av 100 mill kr. for å stimulere til nye utenlandskabler, men vi trenger en politisk debatt! Skal vi fortsette å kapitulere gjennom internasjonal «outsourcing» (være en digital husmannsplass ) – eller bli selvforsynte og en leder i den nye digitale industrien?

Bakgrunnen for at Norge ville løsrive seg fra unionen i 1905 var i hovedsak at Norge ønsket en uavhengig utenrikspolitikk. Unionsavtalen innebar at dette var svenskenes ansvar. Digitalt er vi fortsatt i union med Sverige da mer enn 80% av all datatrafikk inn/ut av Norge går via Sverige og er underlagt svenske lover. Disse lovene strekker seg vesentlig lenger mht. overvåkning av trafikk/persondata. Norsk lov er blant de strengeste i Europa mht. personvern, men det har liten betydning så lenge norsk lov ikke har virkning i Sverige.

En vesentlig andel av norsk digital infrastruktur, dvs. online tjenester som epost, fillagring og kontorapplikasjoner er nå flyttet fra lokal datadrift til skybaserte tjenester kontrollert av US-baserte aktører som Microsoft og Amazon, og med dette lagt under amerikansk lovgiving, herunder CLOUD Act og FISA (Foreign Intelligence Surveillance Act). Dette innebærer at US Government kan kreve innsyn i data fra aktører de mener truer amerikanske interesser, herunder også forretningsmessige, uten en vanlig rettssak da kjennelser gjøres i et lukket rom.

Da de fleste av oss oppfatter både USA og Sverige som vennligsinnede, er få bekymret for dette faktum, men næringspolitisk er dette et stort problem. Leser man for eksempel nøye brukervilkårene til Office 365, må man signere på at Microsoft kan bruke dine og bedriftens data, ikke bare til å bedre egne produkter, men også utvikle produkter selv og sammen med 3.part. De har etter brukeravtalen full tilgang til å bruke filer, epost, lyd, bilder og video som vi lagrer på deres servere som de måtte ønske. Dette innebærer at de kan bruke disse dataene til å utvikle sin egen og partneres bedrifter.

Dette i kontekst av at Norge nå langt på vei er en netto-importør av slike digitale tjenester gjør oss svært sårbare både forretningsmessig og juridisk. Digitalt er vi på mange måter i dag et u-land. Næringspolitisk har vi ikke klart å ta posisjon i den nye digitale industrien som alle vet er fremtiden. Vi har tvert imot bygget ned den kompetansen som startet med utvikling programmeringsspråket SIMULA som er opphavet til både C, C++, JAVA og den objekt-orienterte programmering som ligger til grunn for all digital tjenesteproduksjon. Vi hadde pionerbedriften Norsk Data.

Ser man på de største selskaper i den norske bransjen i dag, eksempelvis lokomotivene EVRY og Telenor, ser vi en systematisk nedbygging av den strukturkapital og kompetanse som har vært bygd opp siden 60-tallet. «Outsourcing» har vært det store slagordet de siste 10-20 årene. Telenor legger i dag alle sine skytjenester hos Amazon. EVRY har outsourcet all IT-drift til IBM som drifter disse tjenesten fra lavkost-land som Ukraina og India. Det som er igjen i Norge er kunderelasjoner og fakturering, de som kunne drift og utvikling er nå over i andre jobber i andre bransjer.  Resultater vi har sett er eksempelvis at pasientjournaler flyter fritt over landegrenser.  Vi har også sett at en driftsmedarbeider i en landsby i India satte hele produksjonen på Mongstad ut av drift med en standard Microsoft OS oppdatering uten å vite hva han gjorde.

I en tid hvor fremtiden er digital har norsk IT valgt å fokusere på kosteffektivisering og kvartalsresultater fremfor å bygge fremtidens digitale Norge.  Hva vi ser er langt på vei en styrt avvikling av digital industri i Norge. Dette er en nasjonal katastrofe.

Norge hadde og har forutsetninger for å være en stor eksportnasjon av digitale tjenester. Norge kunne vært Europa´s datasenter med grønn billig kraft og høy digital kompetanse, men slik er det altså ikke.

Regjeringen har tatt inn over seg at vi mangler digital infrastruktur, og har satt av 100MNOK i årets statsbudsjett for å stimulere til at det legges flere kabler mot utlandet. Dette er en god start, men langt på vei nok. Investeringen er på størrelse med en ny rundkjøring på en riksvei. I forhold til sikkerhet og diversitet på føringsveier er det helt nødvendig med mange fiberkabler ut av Norge slik at et linjebrudd ikke stopper nær all nasjonal virksomhet da vi nå er helt avhengige av IT-drift fra utlandet.

Sikkerhetspolitisk er dette også en utfordring. Vi vet at russiske ubåter kartlegger undersjøiske fiberforbindelser. Vi vet at uhell med trålere, ankere osv. kan bryte sentrale føringsveier og stoppe det meste av digitale tjenester som vår hverdag er avhengig av. Linjebrudd kan føre til at hele Norge stopper. Nær all internett-trafikk går via Oslo, og deretter via Stockholm. Nesten all trafikk fra Skandinavia går via sjøkabler fra Malmø til København, et svært kritisk punkt.  Vi har også noen linjer fra Sør-Vestlandet til Danmark og UK, men ingen fra sentrale østlandsområder. Dette gjør oss i dagens situasjon svært sårbare, eller for å si det rett ut; uansvarlig og uakseptabelt sårbare.

Det er nå på høy tid å få en større politisk debatt om hvordan vi skal ruste oss for den digitale revolusjon som vi allerede er langt inne i; skal vi fortsette å kapitulere gjennom internasjonal «outsourcing» og bli en digital husmannsplass – et digitalt u-land, eller skal vi ikke bare bli selvforsynte, men også bli en leder i den nye digitale industrien?

Helge Gallefoss startet Media Lab i 1993, Norge´s første Internett konsulentselskap. Media Lab laget den første nettbutikken i Norge og den første online betalingsløsningen. Gallefoss har siden jobbet med oppstarts-virksomhet innenfor Internett og online virksomhet.

 

 

 

Annonse