AKAN – ARBEIDSLIVET SIER NEI TIL 1 MILLIARD I ÅRET


Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter


Arbeidslivet taper årlig minst 1 milliarder ved å ikke forebygge rus- og avhengighetsproblematikk. Samfunnet som helhet taper langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Likevel sitter det langt inne å snakke om problemet. Langt mindre å gjøre tiltak. Hvorfor?

Det overordnede målet for rusmiddelpolitikken i Norge, er å redusere de negative konsekvensene rus- og avhengighetsproblemer har for enkeltpersoner, for tredjepersoner og samfunn. En ny rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse på vegne av Akan kompetansesenter, viser at arbeidslivet fortsatt har en vei å gå. I alle fall når det gjelder å redusere de økonomiske tapene av alkoholbruk.

Rapporten viser nemlig at alkoholrelatert fravær og ineffektivitet koster arbeidslivet minst1,1 milliard kroner per år. I tillegg kommer kostnader som ikke kan beregnes. Som for eksempel den tiden leder bruker på bekymring, merarbeid for andre, arbeidsmiljøbelastning og en eventuell oppsigelse. Samfunnet taper derimot langt mer enn de beregnede kostnadene for arbeidslivet. Disse kostnadene inkluderer blant annet langtidsfravær, arbeidsledighet, sykdom, ulykker og kriminalitet.

Selv om det å følge opp en ansatt som har et problematisk alkoholbruk har en kostnad for virksomheten, er det å ikke følge opp arbeidstakeren enda dyrere. Samfunnsøkonomisk analyse har sammenlignet kostnaden for å følge opp en ansatt med et tenkt scenario uten oppfølging, og som slutter med at vedkommende blir sagt opp og erstattet med en ny arbeidstaker. Beregningene viser at kostnadene ved ikke å følge opp en ansatt kan være mer enn dobbelt så høye som det å følge opp og få en ansatt som mestrer jobbhverdagen.

Årsaken til dette ligger i flere forhold. For det første vil en virksomhet ha store kostnader knyttet til fravær og lavere effektivitet, som både omfatter plager «dagen etter» som i prinsipp kan gjelde alle ansatte, og vedvarende lavere effektivitet og høyere fravær ved et etablert problematisk bruk. For det andre vil en virksomhet som har ansatte med et problematisk bruk også ha kostnader knyttet til oppfølging og/eller en eventuell oppsigelse.
For det tredje vil man ha kostnader i form av mulig negativ påvirkning av arbeidsmiljøet, grunnet irritasjon, merarbeid og bekymring blant kollegaer og ledelse.
I tillegg innebærer det økt risiko knyttet til sikkerhet og virksomhetens omdømme.

Det er viktig å huske på at virksomhetenes kostnader kun er en del av hva alkoholbruk koster samfunnet totalt sett. Samfunnet har også kostnader knyttet til lange sykefravær, arbeidsledighet, sykdom og for tidlig død, ulykker og kriminalitet. Og selvsagt har alle de som berøres av alkoholbruken, både den som har problemet og dennes pårørende, store kostnader eller ulemper. Disse risikerer redusert livskvalitet på grunn av både fysisk og psykisk uhelse og pårørende barn har en stor risiko for ulike former for senskader.

Beregningene som er gjort av Samfunnsøkonomisk analyse viser altså at arbeidslivets kostnader knyttet til alkoholrelatert korttidsfravær og ineffektivitet utgjør minst  1,1 milliard kroner årlig. Dette er imidlertid et lavt anslag. Tidligere analyser fra Folkehelseinstituttet anslår at 0,12 arbeidsdager går tapt som følge av alkoholrelatert fravær og ineffektivitet per ansatt, hvert år. Denne beregning bygger på selvrapportert omfang av fravær og ineffektivitet, og er dermed gjenstand for underrapportering. Gitt at én sykefraværsdag koster virksomheten 3.150 kroner, og det er 2,79 millioner ansatte, blir den totale kostnaden for virksomhetene vel 1 mrd kroner per år. Det er kostnadene knyttet til redusert produktivitet dagen derpå som utgjør den største delen av denne kostnaden, med cirka 550 millioner kroner. Dette er også den alkoholrelaterte utfordringen i arbeidslivet som er hyppigst rapportert av de ansatte.

Å arbeide forebyggende for å redusere risikoen for at en ansatt utvikler et alkoholproblem, og å ha kompetanse og verktøy for å håndtere problemet, kan være både kostnadsbesparende og en måte å ta vare på de ansatte på. I rapporten intervjues noen virksomheter. Samtlige poengterer de menneskelige hensynene, og påpeker at både det forebyggende arbeidet og de konkrete tiltakene for enkeltindivider har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet.

Forebygging er gunstig for arbeidsplassen og samfunnet fordi

  • forebygging hindrer at problemer får utvikle seg og gir mulighet til å reversere negativ utvikling på et tidligere tidspunkt
  • gir lavere terskel for å komme med bekymringsmeldinger og be om hjelp selv
  • er kostnadsbesparende og en god måte å ta vare på ansatte på

Arbeidslivet er en god arena for å forebygge negative følger av rusmiddelbruk, både fordi arbeidsplassen sosialiserer og påvirker medarbeiderne og fordi arbeidsgiver har et ansvar for helse-, miljø og sikkerhet. Informasjon til ledere og tillitsvalgte er nødvendig for å skape bevissthet om betydningen av en inkluderende og forebyggende kultur på arbeidsplassen.  Dette understrekes i opptrappingsplan for rusfeltet, Prop. 15 S (2015-2016) som er vedtatt av Stortinget. Der påpekes det at det fortsatt er viktig å synliggjøre behovet for rusmiddelforebyggende arbeid. Målet er en synlig og forsterket innsats for god ruskultur i utdanning og arbeidsliv.

Men for å få dette til, må virksomhetene på banen og erkjenne at forebygging er en vinn-vinn-situasjon både for virksomheten selv, for de ansatte og ikke minst de pårørende. Her er det besparelser på flere plan.

 

Akan kompetansesenter er en ideell organisasjon som eies av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og staten, mens de andre partene i arbeidslivet er engasjert i eget referanseråd.

Annonse