NHO støtter forslagene om å redusere selskapsskatt og formueskatt, men mener regjeringene kutter ikke nok. 

Da ville investeringene økt mer og flere jobber ville blitt skapt, gjorde fungerende direktør Ole Erik Almlid i NHO det klart for Næringskomiteens medlemmer da høringen om statsbudsjettet startet tirsdag.

NHO er samtidig skuffet over at regjeringen går inn for avgiftsøkning på alkoholfrie drikkevarer, samt at 350-kroners grensen på netthandel opprettholdes.

– Dagens konkurransevridning til fordel for utenlandsk netthandel kan ikke fortsette, gjorde Almlid klart.

Mener ordningen bør bort

NHO-direktør Almlid sier til Næringspolitikk.no at det finnes flere beregninger på hva 350-kronersgrensen koster norsk næringsliv. Generelt, forklarer han, er det litt tvil om hvor store inntekter staten taper på ordningen. Noen beregninger viser tap i hundremillioners-klassen, mens andre er over én milliard kroner.

– Ordningen gir utenlandsk næringsvirksomhet en fordel i det norske markedet gjennom momsfritaket. Dette er en konkurransefordel som ingen burde ønske, poengterer han.

NHO mener ordningen i utgangspunktet bør forsvinne helt. Den er skadelig for norske arbeidsplasser.

LES OGSÅ: – Tvangsbøter er blitt en melkeku for staten

Statsråden tar tak

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum karakteriserte systemet i fjor vår som latterlig, og at det straffer dem som etablerer netthandel i Norge.

– Med dagens moms- og tollfritak er vi med på en direkte subsidiering av netthandelbedrifter i utlandet. Det taper bare Norge på, sa Vedum til NRK.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet i Aftenposten i september at han vil se nærmere på ordningen før jul.

– Den ble i sin tid innført for å hindre unødig byråkrati, nå mener mange den er en indirekte subsidie av utenlandske aktører, sier Isaksen til Aftenposten.

Etterlyser bestilling fra Stortinget

NHO er også skuffet over omtalen av CO2-fond i statsbudsjettet. I høringsinnspillet reagerer NHO på regjeringen forskutterer bevilgninger til en ordning i Enova, og at mulgheter for en miljøavtale med CO2-fond snakkes ned.

Utgangspunktet for videre forhandlinger mellom næringslivet og staten burde vært vesentlig bedre, understreker NHO. Og ber Stortinget om å komme med en tydelig bestilling, slik at arbeidet kan komme i gang.

– Uten en miljøavtale mister man den mobiliseringen og forpliktelsen til
utslippskutt som næringslivet tilbyr.

Almlid og NHO ønsker også at regjeringen forplikter seg til et CO2-fond. Derav etterlysningen om en bestilling fra Stortinget til regjeringen.

– Vi vil at Stortinget skal be regjeringen om å gjennomføre forhandlinger med næringslivet om et fond som næringslivet selv administrerer. En slik ordning vil sikre reduserte klimautslipp. Det handler ikke nødvendigvis om mye penger i dette budsjettet, men i denne omgang sikre at regjeringen går i forhandlinger om en ordning som gir  bedriftene mulighet til å bidra til klimadugnaden.

Fungerende direktør Ole Erik Almlid NHO lytter under den åpne høringen i næringskomiteen.

Tror på CO2-fangstløsning

Det er i statsbudsjettet for neste år satt av 175 millioner kroner for videre arbeid med fullskala CO2-fangst og -lagring i Norge. Det er bra og nødvendig for å nå klimamålene, mener NHO, og understreker samtidig at det må bevilges midler til fasen etter forprosjektene, og at investeringsbeslutningen må tas i 2020.

– Uten langsiktig finansiering klarer ikke prosjektene å beholde nødvendig kompetanse.

Hva gjelder CO2-fangst og lagring understreker Almlid at bevilgningen regjeringen foreslår er god, men at dialogen med de ulike aktørene må fortsette for å sikre god fremdrift i prosjektet.

– CCS-prosjektet er avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Da er fremdrift og tilgang på nok midler avgjørende, sier NHO-direktøren.

– Det er bare å gå i dialog med bedriftene i løpet av høsten, og komme tilbake til dette eventuelt i revidert nasjonalbudsjett til våren. Vi har stor tro på dette prosjektet, sier han.

Annonse