Bedriftsforbundets administrerende direktør ber om endringer i tvangsmulktregimet som i fjor tok inn 700 millioner kroner.

I sitt tre minutter lange høringsinnlegg for Næringskomiteen på Stortinget la administrerende direktør Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet vekt på at ordninger med tvangsmulkt mot næringslivet ikke fungerer slik det bør. Han viste til en liten bedrift med tre ansatt i dag får like store bøter som Telenor.

– Størrelsen på disse bøtene gjør at små bedrifter og enkeltpersoner kan bli hardt rammet, sa direktøren.

LES OGSÅ: NHO: – Kuttene burde vært større

Bøtene kan deles ut ved manglende innlevering av aksjonærregisteroppgaven, MVA-meldingen, A-meldingen, skattemelding fra personlig næringdrivende og aksjeselskap og tredjepartsopplysninger. Ifølge skatteforvaltningsloven kan tvangsmulkt ikke overstige én million kroner. Ordningen ble innført i begynnelsen av 2017 og er ifølge Bedriftsforbundet betydelig strengere enn forgjengeren med forsinkelsesgebyr og eventuelle renter.

I høringsuttalelsen viser Bedriftsforbundet at det allerede første året med den nye ordningen ble krevd inn over én milliard kroner gjennom Skatteetaten.

Altinn er ikke Facebook

Thommessen sa i høringen at dette ytterligere kompliseres av at varsel om tvangsmulkt sendes å Altinn.

– Det er ikke alle som logger inn der hver dag. Det er ikke Facebook akkurat.

Forbundet har ifølge sin høringsuttalelse også sett små bedrifter som har måttet avvikle driften, gått konkurs eller har måttet nedbemanne som følge av tvangsmulktordningen.

– Næringsdrivende som har glemt å levere pliktige opplysninger har blitt en “melkeku” for staten. Vi kan ikke se for oss at dette var målet med det nye tvangsmulktregimet.

En felle for gründere og entreprenører, karakteriserer forbundet ordningen som. Særlig er det oppstartsbedrifter som rammes, samt mindre bedrifter som har havnet i en eller annen form for krise.

Forbundet mener det er behov for en differensiering av mulktsatsene, slik at et lite foretak med 5 millioner i omsetning ikke bøtelegges på linje med Telenor.

På ønskelisten til budsjettet ønsker forbundet at:

  • tvangsmulkt differensieres til for eksempel 250 kroner per dag for bedrifter med under én million i omsetning, og maksimalt til 10.000 kroner.
  • gi unntak for krav om utfylling og levering av aksjonærmelding om det ikke er endringer å rapportere.
  • bedre kommunikasjon og varslingssystemer fra Skatteetaten ved varsel om tvangsmulkt.
  • betaling av tvangsmulkt skal først skje etter eventuell klagebehandling.
  • at det utvises større skjønn ved klagebehandling.
  • klage på avslag skal ikke behandles av byråkrater i Skattedirektoratet, men uavhengig organ, for eksempel Skatteklagenemnda.

Forbundets leder for politikk og samfunnskontakt, Jørund Rytman, sier til Næringspolitikk.no at det er små ting forbundet ønsker, som alle burde kunne enes om.

– Vi også mener det bør være noe ris bak speilet, men konsekvensene kan ikke være så store som i dag, sier Rytman.

Han forteller at Bedriftsforbundet ikke har noen nøyaktige tall på hvor mange bedrifter som har måtte avvikle eller slå seg selv konkurs som følge av tvangsmulktene, og forklarer at dette poenget er basert på tilbakemeldinger fra forbundets medlemmer.

Manglende informasjon er et problem

Rytman viser til at det i verste fall kan ligge en mulkt på over 50.000 rettet mot en bedrift hvor leder ikke har tatt ut lønn og har glemt å levere skjema.

– Da er det for mange game over. Vi forstå intensjonen om at skjemaene skal leveres til rett tid, samtidig ser vi det i fjor ble sendt ut krav på 1,4 milliarder. Av disse ble det betalt inn 700 millioner. 10.000 klagde på vedtak om tvangsmulkt, men det tar av produksjonstiden å skrive klager. Mange velger det kanskje bort, sier Rytman og legger til: – En byråkrat eller revisor har kanskje mer orden på sysakene enn en kreativ gründer.

Den største delen av problemet, mener han, er informasjonen. Rytman forteller at det kan være forskjellige årsaker til at man ikke har logget inn på Altinn. Det trenger ikke være “vond vilje”. Men får du inkassokrav på en ubetalt regning, så kommer det som brev i posten. Kanskje burde også styrets leder få brev i posten når bedriften blir ilagt en tvangsmulkt, spør han retorisk.

Bedriftsforbundet har også en egen tvangsmulkt-aksjon på sine nettsider.  

Annonse