ERNA OPP I LUFT MED KNUT ARILDS CO2-HEVN?

Hvem skal betale CO2-fangsten og på hvilke måte skal den finansieres?

Dette var de dyreste stikkordene fra høringen i Næringskomiteen 16.oktober. Og de vil fortsette i ulike varianter i de andre komiteene til Statsbudsjettet vedtas – sannsynligvis fredag 14.desember. Da er siste budsjettbehandling satt opp.

Om ikke Knut Arild Hareide lykkes med sitt partikupp på det ekstraordinære landsmøte 2.november. Da kan han få flertall for å sende Kristelig Folkeparti over til Arbeiderpartiet og felle regjeringen Erna Solberg nettopp på Statsbudsjettet når det skal vedtas rundt 14.desember.

En god sak å felle regjeringen på er klima- og miljø. Det er tidsriktig og lettere å forsvare enn andre og mer pekuniært funderte saker.

Kristelig Folkeparti har også en viss erfaring med å felle regjering på CO2.

9.mars 2000 stilte daværende statsminister Kjell Magne Bondevik kabinettspørsmål  – og gikk – fordi Arbeiderpartiet og Høyre aksepterte gasskraftverk uten CO2-rensing.

Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2019 sagt at investeringsbeslutninger på CO2-fangst skal fattes i 2021. I mellomtiden skal det utredes for de 670 millionene som bevilges i år.

NHO ønsker et CO2-fond ala NOx. Det har også andre tatt til orde for og ønsket en miljøavtale. Regjeringen er negativ og vil trå vannet – og avvente hva som kommer ut av de allerede bevilgede 670 utredningsmillionene.

Hvis Norge skal innfri sin del av Parisavtalen, der noen nå mener at 1,5 gradersmålet må erstattes med et mer realistisk 2-graders mål, innebærer det flersifrede milliardbevilgninger årlig. En god start kan derfor være nå og samtidig gi alibi for regjeringsskifte.

Av hensyn til norsk konkurransekraft i utlandet må kostnadene næringslivet skal betale fordeles på en smart måte. Det innebærer at norske forbrukere i realiteten vil måtte ta de største kostnadene. Da må skattene økes.

Det spørs om ikke dette blir dette blir den største politiske skillelinjen i norsk politikk i dette og de neste statsbudsjettene. Fordelingen og fremdriften i skattelegging og finansiering for å nå klimamålsettinger.

Dermed kan regjeringen Solberg bokstavelig forsvinne i lufta og KrF får sin CO2-hevn.